Denne osten har jeg ikke betalt for. Jeg vant den i en konkuranse om å gjette hvor mye melk som hadde gått med til å yste 32 oster à 2,3 kilo ferdigmodnet vare. Jeg gjettet 685 liter, nøyaktig svar var 650 liter. Nært nok for meg og nærmest av alle som prøvde seg, tydeligvis. En halv Skarveheimen i premie, som min kone svippet innom ysteriet og hentet sist søndag.
Da hun og osten kom inn døren, var det bare tid for litt middag før jeg føyk ut døren på vei til Sandnessjøen. Det er en søndagsaktivitet jeg av og til foretar. Derfor fikk jeg ikke smakt den før i dag.
Blomstrende skorpe
Først av alt er det en fantastisk fin og blomstrende skorpe. Noen synes kanskje den er fryktinngytende, men det er jo bare litt organisk mangfold som har fått bløme i fred. Naturen med andre ord. Du dør ikke av å spise den, men skjær den uansett bort.
Inni er det en flott kompakt ost med veldig blekgul farge. Dette er en blandingsost med upasteurisert melk fra geit og ku, så det er nok geitemelken som drar ned gulhetsfaktoren. Rene kumelksoster blir normalt gulere, noe som har med mengden betakaroten i melken å gjøre.
Får du angst ved duften av fjøs?
Flyktig duft av fjøs. Ikke noe påtrengende i min nese, snarere på den sjarmerende siden. Noen vil ikke at ost skal verken dufte eller smake, men slik er det ikke her, selv om jeg vil betegne Skarveheimen som en mild ost.
Fyldig smak
Smaksmessig har den imidlertid fylde. Den biter ikke nevneverdig, fyller bare munnhulen med behagelig godhet. Har du godt brød med godt smør, så er dette en flott ost å putte på brødskiven. En bittelite dæsj kirsebærsyltetøy gjør seg nok også, men det er ikke store mengdene du trenger. Paprika derimot, kan du godt droppe helt.
Å drikke til
En god kopp te! Du kan svært gjerne kombinere Skarveheimen med rødvin også. For all del. La 50/50 for eksempel. Anne Gros og Jean-Paul Tollot. To burgunderprodusenter med et vellykket prosjekt i Minervois.