Sesongen er over, i hvert fall i mitt hode, men mine venner i Vinforeningen skal til Rhône i morgen, så det er på sin plass å skrive litt om denne lille Chèvren fra Lyonnais-området.
Condrieu er jo en liten by i Rhône, kjent nok. Rigotte er vanskeligere. Noen sier det stammer fra Ricotta, men det gir ikke så mye mening ut over at det også er ost. Så sier noen at det kan stamme fra petit ruisseau som betyr liten bekk, uten at det gir så himla mye mer mening. Hvorom allting er; osten heter Rigotte de Condrieu. Rigotte er ikke noe uvanlig benevnelse for en ost, men gjelder stort sett kumelksoster. Unntatt denne da.
Stort sett fermier- ost dette, gårdsost altså. Ystes blant annet på 16 gårder i området. Det er de ostene det er verd å se etter. Upasteurisert. I tidligere tider gjerne ystet av kumelk og geitemelk. Det var i de tider det var færre geiter enn i dag. Nå er det en ren geitemelksost. Chèvre med andre ord.
Lagres gjerne en tre ukers tid, og da får den en fint mugglag, mens selve ostemassen er kremete. Den kan selvsagt spises fersk, men den utvikler mye mer smak om den får ligge noen uker. Den dufter gjerne av nøtter, honning og akasie, så kjenn litt etter. Elfensbensfarget.
Osten har AOC-beskyttelse. Det har den bare hatt siden 2009. AOC er gjerne der det begynner før osten kanskje på ett eller annet tidspunt kommer inn under EUs beskyttende vinger og får PDO.
Det er bare en liten munnfull dette. Men osten har mer pondus enn de 30 gramene den veier skulle tilsi.
Å drikke til
Vel drikken er opplagt, er den ikke det? Det er dessuten en fantastisk vin. Condrieu. Trenger ikke mer, kanskje en liten brødbit.
Vel bekomme.