Port-du-Salut er det riktige navnet, eller det opprinnelige navnet, og Saint-Paulin er en avlegger. Slik det ofte er.
Port-du-Salut er en trappistost, altså laget i et trappistkloster, og også den eldste. Fra klosteret Notre-Dame de Port-du-Salut. (Vår Frue fra Frelsens Havn eller noe slikt??) Dette klosteret ligger i Loire-dalen i Frankrikes have rett og slett. Ca på den tid vi fikk vår grunnlov lagde de ost i et eget ostekjøkken i klosteret. Godt 50 år senere reiste munkene til Paris for å selge osten sin, som med sin milde og runde smak snart ble ganske så populær. 75 år senere, rett før siste krig, fikk klosteret eneretten til fremstilling av Port-du-Salut. Imidlertid bare vokste etterspørselen og munkene greide ikke å forsyne markedet. Shame!
Hva gjør man da? Jo man selger lisenser. Til et samvirkemeieri i nærheten. De lager fremdeles Port-Salut. Noe mange andre også gjør. Men kun klosteret lager Port-du-Salut.
En kopi er altså Saint-Paulin. Fremstilles over hele Frankrike, men etter den opprinnelige Port-du-Salut- resepten og opprinnelig fra Normandie. For begge disse to, Saint-Paulin og Port-Salut, gjelder det i dag at de er laget av pasteurisert melk. Saint-Pulin er blitt en slags fellesbetegnelse for trappistoster, selv om det altså er Port-du-Salut som startet det hele. Det finnes upasteuriserte varianter selv de er vanskelig å finne. da må du nok kanskje en tur til Loire eller Normandie. De to industrielt fremstilte er jo i enhver butikkhylle.
Vår hjemlige Ridder er en ost etter denne malen. Kittmodnete, halvfaste og milde i smaken, selv om Ridder er vesentlig mer markant både i duft og smak enn Port-Salut og Saint-Paulin.
Å drikke til? Fruktig tørr hvitvin eller tilsvarende røde, for eksempel fra Loire. Men fremfor alt trappistøl. Dette er trappistost og da kan man godt drikke trappistøl, det er nok det munkene gjør.
Vel bekomme.