Var så heldig å bli invitert til Matcompaniets minimesse forrige uke. Det var mye godt, men mitt hovedfokus var naturlig nok ost. Ja så til de grader fokusert at jeg glippet på den mye omtalte potetchips’en som ble lansert. Imidlertid greide en spansk olje og eddikprodusent nesten å forårsake at jeg mistet både munn og mæle. Jeg er nok ikke noen dreven eddiksmaker, så slurken ble litt for stor. Dermed spratt tårene og stemmen forsvant. Men jeg kom til hektene igjen og vi skiltes som venner. Firmaet heter O-Med og både oljen og eddiken anbefales.
MonS
Så det var min utenomostlige utskeielse. Deretter ble det mye ost samt, kanskje noe av det viktigste, hilse på Michael Mathier fra MonS. For øvrig en flittig kommentator her på bloggen og ikke så sjelden en nyttig veileder også, om enn det mer i det skjulte. Det setter jeg veldig pris på. Også godt å ha et ansikt på «stemmen» fra Frankrike.
Et par norske oster
Har hørt mye om Grotteost fra Hitra og har smakt den, men denne gangen fikk jeg smakt den på ordentlig. Den falt i smak. Typisk søtlig og nøttete som disse ostene gjerne blir når de får litt modning på baken. Smelter på en måte i munnen og blir litt klebrige i ganen. Det er som det skal være. Nå fikk jeg opplyst at tilgangen fremover våren blir litt begrenset for så å ta seg opp. Det er verd å vente på.
Jærosten Jemima hadde jeg også sett fram til å smake, men den falt litt gjennom sammenlignet med Hitraostens utrolige smaksriksom. Så Jærosten må jeg komme tilbake til. Den fremsto rent umiddelbart som mye tørrere enn jeg hadde forventet. Imidlertid, den må jeg smake i ro og mak ved en senere anledning. Selv om tilgangen av osten er begrenset, den også, så skal jeg nok finne den etter hvert.
Spansk
Mange spanske oster jeg aldri hadde smakt også; kontakt er opprettet så forhåpentligvis kommer det en mail etter hvert med opplysninger om og bilder av de ostene jeg smakte. Litt innpå italienske oster, men det var mest gamle kjenninger. De svenske ostene gikk jeg nok litt for lettvint forbi; de kommuniserte nok for dårlig til meg. Dermed fenget de ikke min interesse. Får uansett ikke gjort alt på en ettermiddag.
Har tråkket rundt noen ganger på både SIAL og Anuga og andre mat og drikkemesser i inn- og utland. Det blir selvsagt veldig stort og upersonlig. Her var det intimt og konsentrert og jeg kunne ha fokus på ostesmaking. Likte det.