Jeg sitter en tidlig morgen på et hotellrom i Auxerre etter å ha blitt vekket kl 07:00 av den staselige katedralens kirkeklokker. Blå himmel og kuldegrader. Det siste er vel ikke det vi hadde forventet før vi dro. Været er det eneste som ikke har vært helt optimalt.
I sekken eller kofferten_
Det er dagen for hjemreise, men først i kveld, så det er litt som skal oppleves før vi kommer så langt. Utfordringen nå er hvordan best få med seg osten hjem uten å bli kastet av flyet og uten at alt jeg har i kofferten stinker i mange dager. Vanligvis har jeg brukt å ta med osten i sekken inn på flyet, men det er så mye og noen stinker godt at jeg vet ikke om jeg tør. Så har jeg alle mine klær og ting og tang ellers, som jeg risikierer.
Kom på rommet i går kveld og lurte på hva i verden som hadde skjedd her før det demret at det lå ganske mye ost i kjøleskapet. Det blir man selvsagt vant til. Så nå er det helt greit.
Glede i heimen over osten
Det som imidlertid er helt sikkert er at det blir glede over masse ny ost i heimen. Jeg må bare sørge for å få med noen alpeoster også, da tåles noen liflige dufter fra kjøleskapet en stund før det hos enkelte melder seg i duftfritt Jarlsbergbehov. Slik er det ofte og det er greit. Kontraster er viktig.
Deretter er det selvsagt en viss mulighet for at noen bør inviteres, eller invitere seg selv over for å fortære litt ost med en god flaske vin. Hvit.
Men altså, først skal vi ha det med oss hjem