Mitt pasteuriserte alibi

Mitt pasteuriserte alibi

Jaggu fikk jeg ikke med meg en pasteurisert ost hjem. To faktisk, men den andre var jeg klar over. Monbriac er pasteurisert, jeg var ivrig der jeg sto og glemte å spørre. Men den er god for det. Og så ble min sønn så glad fordi jeg kom hjem med en blåost også. Det er altså Montbriac’en. Det er ikke så mye blått, den er myk med noen spredte og vare muggårer. Akkurat så det holder til å være en blåmuggost. Utenpå har den også

litt mugg og aske kan det se ut som. Var nok en liten bommert det der, men ventet ikke å finne en såpass kommersiell ost i den butikken. Produseres av samme meieriet som lager St. Agur. Kan smake godt for det men er ikke en ost med spesiell adresse.

Alain Hess

Butikken var ellers Alain Hess i Beaune. Ligger ganske sentralt, ikke særlig prangende på utsiden men de har ostene på rekke og rad sirlig ordnet med chèvre innerst i disken. Betaler gjør du i neste avdeling der de også har litt charcuterie, vin og tilbehør for øvrig. Er du i Beaune så er det vel verd å besøke den.

Abbaye de Citeaux

Den andre pasteuriserte var Citeaux. Dette har jeg bare Yngve hos Gutta på Haugen sitt ord på, at Abbaye de Citeaux har begynt å pasteurisere ostene sine. Håper ikke Munkeby tar etter dem der.

Det med pasteuriseringen av den osten var jeg så sikker på at at jeg ikke spurte. Like mye som jeg var sikker den andre veien med Montbriac.

Burgunds Epoisses

Ellers gleder det meg at jeg fikk med meg Epoisses som var upasteurisert. Mye Epoisses pasteuriseres i dag, både av Berthaud og Gaugry, spesielt førstnevnte. Grunnen er at den er utsatt for Listeria. Soumaintrain har jeg ikke sett i Norge så jeg var glad for å få med den hjem. Den har allerede falt i smak og den er definitivt i familie med Epoisses.

Å drikke til

Vi drakk stort sett gode hvite burgundere til ostene vi. Men slike som Epoisses tåler også en rød burgunder av edel herkomst.