Så sitter min kone på flyet fra San Francisco og er vel i skrivende stund over de store sjøene. Hudson bay, kjent fra Jack London sine skriverier. Men, ost fra Amerika, det har hun ikke med hjem. Jeg må jo innrømme at jeg er litt fascinert av amerikansk ost, ikke dette industriproduktet som knapt kan kalles ost, men alle disse småskalaostene (småskala i USA er jo et relativt begrep, sett fra lille Norge, det skal sies) som tilvirkes på en gård eller et lite meieri som får melken fra nabogårdene. Det er mange av dem. I California, Wisconsin som er ostestaten par excellence, Vermont og Oregon som kanskje er de to statene som er mest frempå nå; der det skjer mest spennende ting. California og Wisconsin er nok mer satt. Bortsett fra det, så ystes det nok ost i alle de amerikanske statene.
Vær glad for at vi bare har Mattilsynet her hjemme
Og ysteriene har sitt å kjempe mot. Som de gjør. Det heter FDA (Food and Drug Administration). Det er ikke lov å omsette ost av rå melk i USA, med mindre den er lagret i minimum 60 dager. Imidlertid, hvorvidt man i det hele tatt har lov til å yste ost av rå melk slik at man kommer dit at osten kan lagres i 60 dager, varierer noe fra stat til stat. Derfor oppstår det fra tid til annen noen irrasjonelle FBI-aksjoner. Hadde nå FDA bare vært opptatt av disse 60 dagene, så var det nå enda så. Men det stopper ikke der. De fant en bakterie under en inspeksjon hos et ysteri som modnet osten på granplank. Veldig vanlig å gjøre det. Og kanskje ikke den store overraskelsen at de fant en bakterie, heller. Det holdt på å føre til at granplank ble forbudt, men United we stand sa ysterne da, mobiliserte skikkelig, inklusive kongressen, og fikk FDA på bedre tanker. Det er mulig rustfritt stål er så glatt at bakterier og andre mikroorganismer sklir og ramler ned på gulvet og slår seg i hjel. Men det blir ikke så god ost av det.
De fleste pasteuriserer
Men det skal sies, mange pasteuriserer melken; de fleste gjør nok det. Avhenger dog litt av hvilken stat det gjelder og fighterviljen til den enkelte ostemaker, ja, og så hva slags ost som ystes. Er det oster som uansett skal omsettes ferske, i dette tilfellet modnes kortere enn ca åtte uker, så gir det seg selv.
Noen ostesmaking blir det ikke
En telefon til Mattilsynet satte en stopper for det. Fra EU og EØS kan du ta med hva det skal være av landbruksprodukter; rart hva en avtale gjør for matsikkerheten. Men straks du kommer utenfor er det meste farlig. Og forbudt. Det er jo selvsagt ikke det. Bare jeg har importlisens, det faktisk foreligger en avtale mellom USA og EU om eksport av ost, samt at alle de ysteriene jeg eventuelt skulle ha bestilt ost fra har eksportlisens til EU og kan bevise det. Opp mot dette byråkratiet tenkte jeg at så mye er det ikke verd.
Uten ost fra Amerika
Derfor sitter fruen på flyet uten ost fra Amerika. Jeg blir litt prinsipiell jeg da. Får heller ta meg en studietur en dag. Nå hender det at det kommer inn amerikansk ost, spesielt fra Jasper Hill i Vermont. Men selv om Jasper Hill er flinke, og foregangsfolk så det holder, så er ost fra Amerika så uendelig mye mer. Det var det jeg hadde tenkt å forsøke meg på å vise litt av, da.
TTIP, kanskje det gjør susen, en dag? Eller tvert om?