For de kan det. Har til og med drevet med det en 300 års tid. Og selvsagt var det vi europeere som brakte ystekunsten med oss over havet. Det startet i nord-øst. Det var der de første invandrerne kom. Puritanerne. De kom stort sett fra Storbritannia og brakte med seg cheddartradisjonen. Fransiscanere kom til California noe senere, fra Mexico, etablerte misjonsstasjoner der. De var spanjoler og hadde med seg spanske ystetradisjoner. Så kom tyskerne og vi her nord som også tok med oss våre ostetradisjoner. Det var for øvrig vi som førte den vestover til midt-vesten, Wisconsin for eksempel, den staten i USA som tilvirker mest ost, og har gjort det de siste hundre årene.
Britisk tradisjon
Både britene og vi hadde tradisjonelt tilvirket faste lagringsdyktige oster. Britenes cheddartradisjon og vår sveitsertradisjon. Det passet bra da det var lange strekninger å frakte osten til markededene etter hvert som de store byene østpå grodde frem.
Derfor, i hvert fall i New England-området var det meste av osten cheddar-type. Etter hvert ble dette en bra eksportartikkel også, og de eksporterte til og med tilbake til Storbritannia i bytte for andre nødvendighetsvarer som ikke fantes i Amerika på den tiden.
Industrielle revolusjon
Den industrielle revolusjonen hadde både en positiv og en negativ effekt på amerikansk ostetilvirkning. Det kom mange jøder til USA, og de kom stort sett til New York, hvor de startet opp konfeksjonsfabrikker. Det gjorde at bondekonene på farmene kunne kjøpe klær de tidligere hadde sydd selv. Ja, det var konene som gjorde det. Nå kunne de får mer tid til ysting og dermed økte produksjonen av ost.
Opp til nå hadde all ysting foregått på gårdene rundt omkring. Hver gård sin ost, med mulig samarbeid om å få den til markedene i de store byene; New York, Montreal, Toronto, Philadelphia, Boston, Chicago, osv.
Det ulyksalige
Så skjer den store katastrofen som så godt som utraderer all amerikansk gårdsproduksjon av ost. Året er 1851 og en entrepreneur, det skal han ha, ved navn Jesse Williams grunnla Amerikas første ostefabrikk i staten New York. Definitivt feil å kalle den et meieri. De produserte og eksporterte. I løpet av de neste 15 årene ble det etablert 500 ostefabrikker bare i denne ene staten. Det ble den store gårdsostdødaren. Og amerikansk håndverksost forsvant fra markedet. Igjen står vi med det som vi i dag oppfatter som amerikansk ost. Knapt for ost å regne. Begreper som «real cheese» kommer derfra fordi så mange har fusket i faget når det gjelder ost til videreforedling i næringsmiddelindustrien.
Og de startet tidlig. De fant raskt ut at behovet for ost i Storbritabnnia var så stort at kvaliteten ikke var så nøye. De skummet av fløten på melken og kjernet smør. Det ga ekstra inntekter og fortjeneste i kassen. «Evig eies kun et dårlig rykte» synger Henning Kvitnes. De fleste av oss forbinder nok mange ting med USA, men god ost er nok ikke en av dem.
Flower Power
Begynnelsen på slutten kunne ha startet der i 1851, upstate New York. Imidlertid etter godt hundre år kommer hippiene, Flower Power, back to nature osv. De berget rett og slett amerikansk ost, og har fått det på fote igjen. Wisconsin er nok største ostestaten, men det er Vermont og California som går foran når det gjelder utvikling av håndverkstradisjonen innenfor ostetilvirkningen. Vermont og California er to store hippie-stater for å si det slik. Det er grunnen. I dag er det mange mange håndverksysteri på bygda i USA, og bygda der er stor. Og for Vermonts del så er det i en viss grad der det hele startet. En boost i håndverksystingen kom i 1983 da American Cheese Society ble dannet.
Derifra har det bare gått en vei; oppover, fremover. Et fantastisk utbud av gårdsoster og håndverksoster. Artisan og Farmstead er tingen å se etter.
Er du i New York så let opp Murray’s, East Village Cheese eller Artisanal Premium Cheese for å nevne noen.
..og du trodde amerikanerne ikke kan lage ost?
For det kan de altså, og når de går inn for det så gjør de det med flid. Alt som blir industrialisert kan det nå være så som så med. En ting går de imidlertid glipp av. Upasteurisert ost. Dvs. ikke dersom den er lagret i mer en 60 dager. Ja det har vært et listeriautbrudd i USA i år der fire døde og ost var årsaken. Industriost, Italiensk og pasteurisert.
Men de er rå til å kopiere. Leset her en dag før jul en artikkel om Stilton, den var fra New England. Amerikanere har også sin egen virkelighetsoppfatning.
Kilde: Mastering Cheese samt egen erfaring.