Jeg har en fantastisk kone som jeg takker for hver dag. I forgårs kom hun hjem med gave til meg. To ostebøker. Er det ikke flott? Hun har altså kjøpt flere ostebøker til meg enn det jeg har kjøpt inn selv. Det er flere enn de to, tidligere.
En av bøkene var Norsk ost – Fra ystekar til Ostebord av en som heter Anders Oterholm. Jeg har naturlig nok ikke rukket å lese den ennå, bare skummet litt både her og der.
Der står veldig mye om norsk ostehistorie som jeg synes er interessant, samt at det står em god del om prosesser, kvalitetsinndelinger, faguttrykk, og hva og hvorfor. Et vell av informasjon og slikt som jeg synes er godt å lære noe om. Jeg er økonom av utdannelse så ysting har jeg ikke greie på. Men jeg har en klokkeklar tro på at det kan jeg lære, eller lære om (jeg har p.t. ingen planer om å starte med ysting).
Det jeg synes er ganske fantastisk med denne boken er at når det kommer til beskrivelse av forskjellige oster og osters opprinnelse så virker det som det kun er oster fra Tine som er med. Hva med alle de andre som utgjør mangfoldet i Norge, som gjør Norge til et interessant osteland? Rett nok er boken fra 2008, men det skjedde da noe på ostefronten bortenfor Tines verden da også? Er du imidlertid opptatt av for eksempel norsk Nøkkelost, deriblant striden om Nøkkelostens fettinnhold, ja da er dette boken å lese. Og rett skal være rett, jeg synes slikt er interessant, men mest som et bakteppe.
Boken er utgitt av Tun Forlag, og det forplikter vel.
Uansett, der er mange ting jeg kan lære noe om i boken.