..det hadde jeg vel knapt trodd. Jeg har bodd der borte en stund uten at jeg engasjerte meg så mye uti ostens verden, men det angrer jeg litt på. De har mye bra ost, og som så ofte når amerikanere først blir bitt av noe så skjer det mye og på ordentlig vis. Det er masse topp moderne gårdsysterier rundt om på landsbygda og sikkert i litt mer urbane strøk også. Inspirert av Europa selvsagt. På den andre siden er jo USA et mekka for masseprodusert «crap». Også uti osten. Det er ikke uten grunn at mange for eksempel pizzaprodusenter reklamerer med «real cheese». Og vi ser tendenser i Norge også: Revet er et eksempel.
Jeg har tidligere skrevet om Mt. Tam Organic cheese fra Cowgirl creamery i California. Og er du innom en Whole Foods så er det verdt å gå i ostedisken (også) for å se etter lokale oster. Da må du en tur til USA, bare for å ha nevnt det.
Jeg ble ganske inspirert fordi jeg så i dag at Gutta på Haugen hadde fått inn en Amerikansk ost, Cheddar-type. Fra Vermont. Cabot Clothbound Cheddar. Vermont er den nordøstligste kroken, les staten, av USA. Ski-eldorado og landbruksområde par excellence. Dette er bondebygda.
Cabot creamery er et stort meieri, ingenting som minner om gårdsysteri her. Og de er vel representert i alle mulige og også noen umulige supermarkeder over hele USA. Industri med andre ord.
Jaha. Hva er da så spesielt med Cabot Clothbound Cheddar? De innså etter hvert at dette meieriet ble vel mye samlebåndsindustri, så de bygde et lite, spesialisert ysteri ved siden av for produksjon av cheddar som var pakket i klede. Derav navnet. Melk kun fra en gård; Kempton Family Farm i Peacham. Så var de smart nok til å be om hjelp fra noen som virkelig driver state-of-the-art gårdsysteri, nemlig Jasper Hill i Greensboro, VT. Et ungt ysteri det, 10 år gammelt, men med de mest fantastiske utgravde kjellere for modning av ost. Noe a la Mons i Frankrike som modner ost i gamle togtunneller. De lar andre små ysterier i område bruke sine kjellere. Og det er nemlig her hos Jasper Hill at Cabot Clothbound Cheddar-osten modnes. I mellom 10 og 14 måneder. Smøres inn med svinefett for at det ikke skal begynne å vokse mugg på skorpen. Pasteurisert som så ofte i USA, men med så lang lagring hadde den ikke trengt det. Det meste av cheddaren fra de britiske øyer og Irland er også pasteurtisert. I farten husker jeg bare Keen’s og Montgomery som er upasteurisert.
Historien vil ha det til at de har gått noen runder i produktutviklingen for å få en type ost de ville ha. Ikke så søt, men med en mer rustikk og fruktig smak. Men bevares, den har alle cheddarens smaksnyanser.
Resultatet har fått mye skryt, og mange føler nok at Cabot creamery har fått til noe bortimot magisk med denne osten. Også hensyntatt hva de er kjent for.
Så er du i Oslo så er det løp og kjøp. Kvalitetsost fra Junaiten er ikke dagligdags i Norge.
Å drikke til? Hva med en Ridge Lytton Springs Zinfandel? Er det amerikansk, så er det amerikansk.
Vel bekomme.