Jeg er nå glad i Alsace jeg da. Det er noe befriende rustikk over denne nordøstlige delen av Frankrike som vekselvis har vært tysk og fransk opp gjennom historien. Slik er det antakelig å ligge på grensen. Resultatet er blitt det beste fra to kulturer. Det rustikke tyske matfatet med en galant fransk touch. Skylt ned med deilig Alsacevin. Men Munster har ikke noe med dette å gjøre. Den ble i sin tid skapt av munker som kom vandrende vestfra.
Vosges-fjellene
Og det var der i Vosges-fjellene at de slo seg ned på 700-tallet. Grunnla et kloster og så var de i gang, driftige som munker alltid har vært. Navnet Munster har nok osten etter byen og dalen ved samme navn.
Ut av dette kom det altså ost. Det var mange kyr som beitet i området, og ysting var en naturlig måte å ta vare på melken. Slik er nå det. I dag har vi selvsagt flere muligheter, men osten består nå, både Munster og andre, så det sier litt.
Munster stinker
Dette er en ost du verken greier å gjemme eller glemme i kjøleskapet. Den tilhører gruppen halvfaste vaskede oster. På norsk blir det rødkittost. Personlig så definerer jeg den som myk, men den er visst offisielt halvfast. Disse ostene med vasket skorpe har en tendens til å tøffe seg litt uten at det er så mye grunn til det når du kommer under skorpen på dem. Det vil altså si at selv om duften til tider kan være rett så skarp, er som oftest smaken mild. Noen vil sikkert ty til neseklype, men det synes jeg er en stor overdrivelse. Så ille dufter den ikke. Liflig, ja.
Anvendelse
I Alsace spiser de gjerne osten på brød. Ser man det. Noen velger å bruke karve, men du må ikke. Den spises også med kokte poteter. Det er også vanlig for en del andre oster, spesielt Raclette.
Å drikke til
Jeg har vel skrevet et annet sted at for meg er det Gewürztraminer eller ingenting. Så dramatisk trenger det ikke å være, en Riesling går selvsagt veldig godt an, likeså en Pinot Blanc, spesielt om den har et snev av restsødme. Dette siste kan av og til være vanskelig å si når det gjelder Alsaceviner, dessverre.