I vårt kjøkkenvindu som vender mot nord og dermed ikke har direkte sollys men masse lys står en flott Basilikumplante. Jeg plukker litt på den, klipper av stilker uten blad og slikt for at den ikke skal bruke energien sin på det ufruktbare. Duften er helt himmelsk og jeg innser at det hadde vært veldig godt med en Mozzarella og tomatsalat til frokost. Eller lunch. Men det er første pinsedag og de butikkene som har åpent har nok ikke Mozzarella.
I hvert fall ikke skikkelig god Mozzarella. Den som er av bøffelmelk. For det er originalen. Fra Sør-Italia. Dette er et område hvor bøffelen trives, de liker nemlig gjørme og det er det for eksempel i Salerno-området.
Det var altså der det begynte. Ikke sivilisasjonen, men Mozzarellaen. Navnet kommer av mozzare, et napolitansk ord som betyr å skjære eller kutte. Og det er fordi at de strakk og kuttet ostemassen og formet den til boller eller lignende, noe de gjorde med hendene heller enn å putte i former. Når vi kutter den i skiver kan vi av og til se at den ligger i flak. Har ikke vært i en form og blitt presset.
Mozzarella er fersk ost og skal spises fersk. Den vi er mest vant til og som kommer i poser med saltvann er den mest vanlige og stort sett av kumelk. Men det finnes også en hard en. Og det er den som brukes som pizzaost blant annet. Disse lange trådene som du opplever når du spiser pizza er nødvendigvis ikke naturlig for Mozzarellaen men har med produksjonen å gjøre. Ostemassen varmes opp og strekkes, og da blir det slik. Pasta Filate tror jeg det kalles. Er ikke så opptatt av denne varianten, men jeg ser at den ligger som store kubber i enkelte ostedisker.
Er du i Mozzarellaens arneområde så må du prøve helt fersk ost. Det vil si ost som er ferskere enn 2 dager. Spis den som den er, romtemperert (det skal all ost være), og kjenn på den lette, delikate smaken. Den er også mer gummiaktig i konsistensen enn den vi normalt får her til lands. Og rett fra kjøleskapet kan den være nok så fast, og det er ikke noen fordel.
Jeg kjenner en som ikke forstår hvorfor vi er så glad i Mozzarella og mozzarellasalat. Alle i denne familien har et kick på Mozzarella. Den smaker jo ingenting sier hun. Det må være tomatene, oljen og basilikumen som gjør salaten, i hvert fall ikke osten. Vi er uenig i det. Det er delikate smaker. Mange oster lukter og smaker mye. Da er det flott at noen oster er litt finstemte i smaken. Så som Mozzarella.
Etter noen dager blir den mykere og fyldigere. Godt det. Det meste av denne osten spises som Mozzarella og tomatsalat, med E V kaldpresset olivenolje, basilikum og godt nykvernet salt. Dette kan du også legge på en skive fersk brød. Veldig smakfullt det også.
Å drikke til: Hvitt, tørt og italiensk. Pinot Grigio for eksempel. Eller en Soave, for all del. Både til og på egen hånd.