Noen samler på kokebøker og kan skryte av å ha hundrevis om ikke tusenvis og bruker dem alle. Jeg har min andel kokebøker, men kan ikke si at jeg bruker alle sammen. Noen er sogar av plassmangel pakket i kasser og står på loftet i vente på at vi skal få litt mer bokhylleplass. Eller nytt kjøkken. Det trengs for øvrig. En av de kokebøkene jeg har brukt minst, men som jeg synes har den beste tittelen er en australsk som jeg muligens kjøpte så langt tilbake som i mine studiedager. Mary bought a little lamb. And this is how she cooked it. Dette henspeiler selvsagt på en ikke ukjent barnesangtittel. Da blir fortsettelsen kanskje litt brutal. Jeg synes den er flott.
Ostebøkene mine er ikke så mange ennå, men de er flittigere i bruk. Kanskje den jeg bruker mest er Patricia Michelsons Cheese. Selv om jeg i ett tilfelle har funnet at hun har vært litt (for) omtrentlig. Det har bare ført til at jeg sjekker litt grundigere om det er noe jeg er i tvil om. En gourmets guide til ost er en tysk bok, oversatt til dansk. Grundig og informativ, men ikke spesielt lyrisk.
Dersom du vil ha norsk ostehistorie sett fra meierisamvirket er boken Norsk ost av Anders Oterholm noe å lese. Den gir et innblikk i mange forunderlige politiske osteprosesser som har foregått opp gjennom tiden. Så er det selvsagt en del andre bøker om ost som jeg har. 
Akkurat nå leser jeg Cheese – A Global History av Andrew Dalby. Ostens historie med et visst skråblikk og en del anekdoter. Fin bakgrunnsbok for en blogger som meg.
Så savner du kanskje Ost og Vin av Toralf Bølgen? Den har jeg ikke. Den kommer sikkert i hus, men foreløpig er det ikke blitt. Ikke har jeg noe litteratur on norske gardsoster heller. Men jeg har en del andre. Bare for å ha nevnt det.
Noen bøker kjøper jeg, andre får jeg. Det synes jeg er hyggelig. Og som sagt, jeg leser i dem. Ikke slavisk fra første til siste side. Jeg leser det jeg trenger når jeg trenger det. Trives best med det.