Le Tonneau

Tønna. Sveitsisk ost. Siden navnet er fransk kommer den fra det fransktalende området av Sveits. Litt nord for Genève. Sveitsisk Jura for å være eksakt. I tilfelle du er i området kan det være greit å vite. Det er nemlig en god ost.

Nyskaping

Rene ungdommen dette. Sveits er ikke bare gamle veletablerte oster. Det skjer nyvinning her også. Ystet første gang i 2004. Ikke lagres den spesielt lenge heller. To til fire måneder. Halvfast som de fleste fjelloster.

Bare for å avklare det; jeg kan nemlig selv til tider være litt lite vitenskapelig med definisjonene. Harde eller faste oster er slike som Sbrinz, Parmigiano Reggiano og Manchego. Andre hvite skjæreoster enten det er tradisjonelle alpeoster eller mer familiære norske hvitoster er halvfaste.

Jura

Ystes av Societe Val d’Arve i Jura altså. Jura ligger både på sveitsisk og fransk side av grensen for øvrig.
Dette er en termisert kumelksost; ystes med en blanding av skummetmelk og helmelk. Ganske stort kooperativ dette, yster av rundt 70 000 liter melk hver dag. Blir en og annen ost av det skulle en tro. Nå finnes det en edlere variant; nemlig Le Tonneau d’alpage. Ystes blant annet av Francois Briggen. Han yster Gruyère også for øvrig. Jeg synest jo Le Tonneau er smakfull, og da skulle jeg virkelig likt å smake alpage-varianten. Dessuten er den upasteurisert, så det er grunn i seg selv.

Tønneformet

Tønneformen har med tradisjon å gjøre. Det var fjellbøndenes måte å ta vare på matvarene gjennom vinteren. Ikke noe ukjent fenomen her hjemme heller. Kjøtt og fisk og ost ble lagt i tønner med salt for å konserveres gjennom vinteren. Så tønneformen er en hyllest til hine hårde dager.

Svartmønstret skorpe som du skal skjære bort. Innenfor er det en flott ost. Ostemasse uten hull. Intens smak og duft. Ikke noen stinkeost, den er bare så intens at du merker den godt i kjøleskapet. Mest i form av melk. Søtlig smak med nøtter og tydelig pepper. Den er veldig innsmigrende. Spiste den med en fast pære og det smakte fortreffelig. Den kan minne om både Gruyère og Le Maréchal. Har mye smak til tross for relativt kort modning. Her finnes det meste av hva sveitsiske alpeoster kan by på, med unntak av Emmentaler som jeg synes er veldig forskjellig.

Anvendelse

Spis Le Tonneau som den er, eller på godt brød, gjerne med litt smør å brødet, men du trenger ikke det. En fast pære, gjerne litt fikenmarmelade også. Men du trenger ikke det heller, osten smaker nok i seg selv. Har imidlertid forståelse for at bare ost kan bli litt intenst. Derfor foretrekker jeg i så fall godt brød. Ellers vil den funke veldig bra i ostefondue; ost, litt hvitvin og en dæsj kirsch. Voila! Ostefonduens 101!

Tilgjengelighet

Jeg så på Facebook at Fromagerie her i Oslo anbefalte den. Dermed dro jeg innom, for denne hadde jeg ikke smakt før. Trodde denne osten kom fra Mons, fordi Fromagerie pakket den inn i Monspapir. Det har jeg imidlertid fått bekreftet av Mons at den ikke gjør. Håpet er at noen tar inn Tonneau d’alpage. Imidlertid er det kanskje vanskelig i disse ostetolltider, i hvert fall på denne siden av nyttår.

Å drikke til

Her gjelder hvitvin. Fransk og av Chardonnay-druen hvis du ikke tilfeldigvis har noe hvitt fra Rhônedalen liggende da. Det skal i hvert fall jeg forsøke på onsdag førstkommende.

Vel bekomme!