Nyttig det. Holland er jo et kjent osteland, en historisk sett stor sjøfartsnasjon med kolonier både her og der. Mest kjent er Nederlandsk Ostindia (Indonesia). Litt pussig, det offisielle navnet på landet er Kongeriket Nederland eller bare Nederland i dagligtale, men når vi snakker om ost er det sjelden Nederland, da er det Holland. Det er imidlertid bare to av tolv provinser som har noe med Holland i navnet: Noord og Zuid Holland.
Storeksportør
Historien vil ha det til at det er nettopp det at Nederland var en stor sjøfartsnasjon som gjorde at de ble stor på ost. Vel det hjelper å ha et landbruk også. Ost er holdbart og var nyttig proviant. Når osten ble vokset ble den enda mer holdbar. Der har du det.
Og å sende ost ut i verden har de fortsatt med opp til denne dag. Tar jeg ikke helt feil så er vel Nederland verdens største osteeksportør.
Industrialisert
Dette med at landet er en storeksportør har nok hjulpet på oppfatningen, i hvert fall min, at Nederland er en industrialisert osteprodusent. Dermed, for denne bloggen i hvert fall, ganske uinteressant. Dette inntrykket bekreftes ved å gå i enkelte dagligvarebutikker som er store på nederlandsk ost. De finnes. Ikke mye håndtverksarbeid der. Store vakumerte blokker med uinteressant Gouda.
Boerenkaas
Men dette er ikke hele historien. Jo det lages rett nok mest industriost i Nederland, og en del finner veien til Norge. Men det er en annen meierivirksomhet også. Gårdsmeieriene. Det er ca. 350 av dem som yster upasteurisert gårdsost. Boerenkaas. Det er mange det. Vesentlig flere enn i furet værbitt, selv om det øker på her også. Heldigvis.
Men det er ikke lett å holde orden. Det er omtrent som vin i Burgund, man skal være noe av en insider. I gamle dager, vel ikke så lenge siden men i hvert fall før, kunne disse gårdsmeieriene sette et stempel på ostene sine som tilkjennega dem som upasteuriserte gårdsoster. Det har industriostlobbyen klart å sette en stopper for. Det var ikke i deres interesse; selvsagt. Makta rår. Derfor skal en ha temmelig god innsikt for å trå riktig. En slik insider er L’Amuse. Etablert av Betty Kostner og står på en liste over verdens 10 beste ostebutikker som Wall Street Journal har satt sammen. Den listen kan man være enig eller uenig i, men 10 fremragende ostebutikker er det. Så savner jeg noen, det spiller liten rolle for meg for jeg vet hvor de er. Digresjon.
Så oppdaget jeg L’Amuse Boerenkaas her i forrige uke. Det er nettop en slik ost det, og jeg skrev om den i går. Rett nok er akkurat den pasteurisert, og tror jeg laget av et kooperativ. Ikke noe galt i det.
Wilde Weide
Min smule leting på nettet etter opplysninger om nevnte ost ledet meg altså til Wilde Weide som jeg like så greit etterlyste fordi jeg gjerne skulle smakt den. Da er det jo ganske så fantastisk å ha lesere. Den finnes i Norge, i hvert fall på Maschmanns, så da får jeg nå endelig ta en tur dit. Jeg sto ikke først i køen da Mathallen åpnet heller, jeg. De har vel tenkt å holde ut en stund slik at jeg rekker det. Men dette er en slik upasteurisert gårdsost av melk fra egne kyr, der de greier å lage en 10 – 15 oster om dagen. Den er til og med økologisk. Jeg skal imidlertid komme tilbake til den etter at jeg har smakt den.
Summa Sumarum
Jeg må bare innrømme at Nederland som osteland er vesentlig mer diversifisert enn jeg antok. Det er jo slikt jeg lærer etter som jeg holder på, og synes det er fantastisk morsomt. Utvide horisonten. Nå er det ikke slik at jeg nødvendigvis skal bli ekspert på hollandsk ost, men nå er landet i hvert fall på radaren.
Vel bekomme.