Tittelen referer seg til et interessant innlegg i avisa Nationen der kommentator Kari Gåsland fra sitt midlertidige tilhold midt i EU reflekterer rundt temaet melk. Jeg vet ikke hva slags melk vi importerer, men vi importerer vel ost fra EU tilsvarende en 100 000 tonn melk, det er da endel. Det utgjør ca 10% av vårt årlige ostekonsum. Siden hun også kommer inn på ost er det betimelig å spørre: Hva slags ost importerer vi?
Hva slags ost importerer vi?
Hun opplever et helt annet lokalt produktspekter der hun bor, enn det som blir eksportert til Norge. Eksporten dreier seg i all hovedsak om industriprosesserte produkter av heller tvilsom kvalitet. For så vidt ikke noe galt med industriproduksjon per se. Men, det er et men der.
Å ja, det kommer mye slik ost til Norge, importert dels av meieriindustrien så som Tine og Synnøve Finden, men mest av alt av dagligvarekjedene. Den tollfrie kvoten er vel på 4500 tonn og så er det en auksjonskvote på 2700 tonn, samt vel også denne 14-listen om den eksisterer ennå. Og mye av det som importeres er veldig intetsigende. I tillegg og utenom disse kvotene importeres ost som en naturlig bestanddel av bearbeidede produkter. For eksempel på italiensk pizza.
Litt kvalitetsost
En bitteliten del av den osten som importeres er kvalitetsost fra små håndverksmeierier og gardsmeierier. I all hovedsak er det små nisjeimportører som sørger for å få denne osten til Norge. Og reglene er slik at skal du starte opp med import av ost, så får du vær så god importere et visst volum ost med full toll først, for å gjøre deg verdig en liten del av kvoten. Dette er mangfoldshemmende. Mens altså de store importørene tar inn tusenvis av tonn intetsigende, generisk industriost som vi godt kan greie oss uten. Og som bygger opp under et industrialisert landbruk i EU. Vi har da både melk og meieriindustri her i landet, så vi kan nok produsere mye av denne osten selv. Sammenlignet med EU blir det nesten som småskalaproduksjon å regne. Det er kun pris som gjør at vi importerer den. Så forstår jeg at også EU vil ha et ord med i laget i forhold til hvor mye ost vi skal importere tollfritt. Sånn er verden.
Ostekvoten stor nok
Importkvoten for ost er vel mer enn stor nok, men den er feilfordelt. For mye industriost og for lite kvalitetsost. En vridning vil også styrke vår egen småskalaysting. Her burde vel Statens Landbruksforvaltning ta grep?
lite vågalt utvalg
Når jeg går i ostedisken i et norsk supermarked og ser, så finner jeg et utvalg som er ufattelig lite vågalt. Brie som ikke er Brie, pasteuriserte varianter så sant det er mulig. Enkelte har mange oster. Ja. Mange kjedelige oster. Stort sett tre upasteuriserte som går igjen: Parmiggiano Reggiano, Roquefort og Brie de Meaux. Så finnes det enkelte steder noen Alpeoster og noen har sikkert Grana Padano.
Så skylder de kanskje på at forbrukerne ikke vil ha de sære ostene. De trenger ikke være så sære, for øvrig. Men forbrukerne er blitt opplært av noen. Mon tro hvem de er?
Heia importosten
Ost vil vi komme til å importere og det synes jeg er flott, for det er mye bra der ute som vi ikke har selv. Mye bra også som ikke finner veien til Norge på grunn av kvotesystemet. Mye bra som skaper mangfold i ostedisken og inspirasjon for våre hjemlige ystere. Det må da være mulig å vri importen mot mer kvalitet og småskala der nettopp helhetstanken står bak?