Sommeren kom sent i år. Den var veldig flott så lenge den varte, men da det var slutt ble det brått høst. Liker høsten jeg, det er jo tiden for å, nettopp, høste. Om det er så mange typiske høstoster vet jeg ikke, men denne årstiden representerer et skifte. En overgang.
Med mindre sauer og geiter er tuklet alt for mye med, så går laktasjonsperioden deres mot slutten nå i september. Dyrene får så lov til å bedrive familiære aktiviteter og dermed bringe slekten videre. Det gir også ny melk litt ut på vinteren. Gjerne fra slutten av februar. De friske og lett syrlige ostene forlater oss med sommeren. Inn kommer mer fylde og lagrede oster.
Noen forslag til godt spise
Den mest typist høst og vinterosten er Mont d’Or, den kommer i sesong nå i september. Ellers er det vel mer bruksmåten. Det er tid for de varme osterettene, de rustikke, enten det er fondu, raclette eller tartiflette. De er flotte å ha når vinden uler og regnet pisker mot vindusrutene og glad du slipper å gå ut. Eller hva med Pæresuppe med blåmuggost? Det er fint nå på høsten. Modne pærer og moden blåmuggost.
Fra det friske til det fyldige
Nå begynner vi å bli litt ferdig med hvitvinen også, i hvert fall de lette og friske. Vi går mer over på de røde. Det krever et visst skifte i ostene. Hvitmugg, rødkitt og fjelloster går alle godt til rødvin. Blåmugg og portvin har også sin storhetstid nå fremover, og som topper seg til jul.
Så samles vi rundt bordet
Kanskje det viktigste nå ut over er samlingen rundt et bord med gode oster, enten de er naturell eller danner grunnlaget for noe godt og varmende. I tillegg litt rustikk brød og god drikke. Høsten er en fantastisk tid der vi går litt i dvale hjemme. Kos og hygge. I hvert fall i denne familien. Det blir mørkt om kveldene, vi fyrer på peisen og har det i grunnen temmelig så bra! Med ost. Kall dem gjerne høstoster.