I dag tenkte jeg å skrive om et meieri hvis ost jeg ikke har smakt. Fersk geitost, Chèvre-type med andre ord, men også en halvfast lagret variant.
Det startet med at det kom en mail om at Maison MonS og La Ferme Landaise i Stockholm har ingått avtale om å lagre, les: modne, de ferske geitostene fra Halltorps Mejeri. Virker som det slik sett er første gangen noe driver affinage i Sverige, eller Norden for den saks skyld. Det er jo flott i seg selv.
Gårdsmeieri
Dette er oster ystet av økologisk og upasteurisert melk, på egen gård. Så ikke la deg forvirre av navnet som kan gi inntrykk av at dette er en større virksomhet enn det er. Dette meieriet, som ikke ligger så langt fra Oslo yster av melk fra 60 geiter på egen gård. De som driver gården og meieriet, Anna og Svante Kaijser, overtok i 2001. Hadde bygget meieri i 2005 og har da ystet og foredlet disse geitostene siden.
Trollhättan
Gården ligger i Trollhättan, faktisk kun like utenfor sentrum. I følge Google tar det knappe tre timer fra Oslo. Siden det står på hjemmesiden deres at de holder åpen gårdsbutikken på lørdager, så har jeg tenkt å ta turen, en lørdag etter påske. Skal nok forsikre meg om at de virkelig har åpent, tror nok det.
Navnene
Morsomme navn har ostene også. Det vil si noen har vanlige jentenavn, men selvsagt da aldri tilfeldig valgt. Så som Julia, Herta, Ingrid og Linnea. Alle forskjellige varianter av myke geitoster. Vit Caprin er en halvfast, lagret geitost. Farfars Pärla er en syrlig ferskost.
Jeg er jo en Chèvre-tilhenger og synes det er morsomt å oppdage nye oster. Nå har vi hatt Knudenosten en stund inntil det ble en brå stopp, forhåpentligvis midlertidig. I fjor dukket Rundemellen og Mugnetind fra Valdres opp. Så er de i gang på Håøya, så før sommeren er over oss har vi kanskje oster derifra også. Det skal vel prøves og testes litt først. Så kom Halltorps Mejeri. Gleder meg til å smake den.
Å drikke til
Selv anbefaler de en god Sancerre til sine oster. Det får vi tro dem på.