Ting vi tenker er lokale, er ofte ganske så universelle. I min ungdom var jeg overbevisst om at spekemat var noe vi drev med her i landet. Tvert i mot.
Sammenlignet med andre land og kulturer vil nok noen hevde at vi ikke driver med spekemat her til lands i det hele tatt.
Hva med Avdems Gubb og franske fromage fort? Fromage fort betyr sterk ost og henspeiler på både aroma og smak.
Det kan sies mye om Avdem sin Gubb, men ikke at den er spesielt stram ut over det som kommer av innkokingen.
Her ligger både likheten og forskjellen. Hos Avdem har de fortalt meg at utgangspunktet for Gubb var at budeiene før de dro fra setra om høsten samlet sammen det som var av rester fra ystingen av både hvit og brun ost og kokte det sammen. Resutatet ble Gubb. En brun, søt litt gummiaktig masse som blir brukt til kaffemat i hvert fall i Lesjatraktene.
Fromage fort er noe av det samme. Rester av mange forskjellige oster blir blandet sammen. Her slutter imidlertid likheten.
Mens Gubb blir kokt og på den måten blandet, og som sagt kommer ut brun og søt, blir Fromage fort bare presset i en krukke og satt til gjæring. Gjerne godt hjulpet av for eksempel myse eller melk. Så blir den lagret. Fargen er blekgul.
Poenget mitt er at begge baserer seg på rester av ost som blir tatt vare på og så dukker opp som et nytt produkt.
Mens Gubb passer som kaffemat skal sterkere saker akkompagnere Fromage fort. Marc anbefales.
Vel bekomme!