Dette må være den minste delikatessebutikken i Oslo, ja kanskje sogar den minste butikken. Over inngangsdøren er det festet et skilt som det står GOD på, så kan du jo tolke det i hvilken retning du vil hvis du har behov for å legge en dypere mening i det, men det står forklart under. Det du ser når du kommer inn er det som er. Ikke noe kjeller eller bakrom. En kjøledisk, noen hyller, en arbeidsbenk med skap under og en vask innerst i lokalet. Skjønt innerst gir inntrykk av å være litt unna, det er det ikke.
Omtrent i krysset mellom Oslo gate og Schweigaards gate
Adressen er Schweigaards gate 52, så slik sett er det noen meter over krysset der Gønnlandsleret slutter og Oslo gate begynner. Kanskje enkleste å ta seg dit til fots, eller med trikken, den stanser like ved. Anbefaler en tur, for innehaveren er også en veldig trivelig kar, Marius heter han og er så vidt jeg vet lydtekniker i sitt sivile liv; og så delikatessedriver da. Jeg kjørte dit og det er selvsagt ikke noe problem det, kan være vanskelig å få satt fra seg bilen, men det gikk da det også.
Lite, men flott utvalg
Med så liten plass er det selvsagt begrenset hva han får plass til. Men fint utvalg av norske og utenlandske oster, samt noen flotte kjøttstykker til å putte på grillen. Det er litt tidlig for meg, så det får bli ved en senere anledning. Og så var det en del morsom og nyttig boksehermetikk og tørrvarer fra utlandet i hyllene langs det lille som var av ledig veggplass. Det jeg imidlertid fikk med meg av impulskjøp var en salamipølse fra Metervare. I utgangspunktet er det stort sett bare italienske salamipølser som gjelder for meg, men den gode mann bak disken fikk meg på «trua». Så selv med et variert utvalg italienske originaler, ble det norsk. Ikke noe å si på den, smaker utmerket.
En chèvre som tok meg dit
Les også: Loire – here we come!
Men altså, det var selvsagt en ost som var drivkraften bak turen. En ost fra Loire som jeg ikke hadde hørt om før. Det pirrer selvsagt nysgjerrigheten. Dette var et chèvre-hjul på vel ett kilo, og konklusjonen er nok at de små gjør seg best. Ikke noe galt med osten, men ikke noen WOW-effekt heller. Veldig kremete og litt søtlig i smaken. Da var det noe annet med en liten Rouelle fra meieriet le Pic like ved Tarn i Occitanie. I farten trodde jeg at jeg ikke hadde smakt den, men det hadde jeg jo. Kjøpte den sist på et lite fromagerie i Saumur i Loire. Jeg har kommet til et punkt der jeg altså ikke husker absolutt alle oster jeg har smakt. Det hadde nok ringt en bjelle om jeg hadde sett at det var et hull i midten, men det ble skjult av en etikett. Det var nå uansett en hyggelig gjensmak.