Jeg synes det er morsomt å prøve nye oster, det gjør jo unektelig ostelivet spennende. Noen ganger er det opptur, mens andre ganger er det nedtur. Slik er nå livet ellers også for de fleste av oss. Bare oppturer blir kjedelig i lengden og gir oss dårlige referanserammer. Bare nedturer kan ta motet fra de fleste. Med den innledningen så lurer du vel på om Galette du Beaujolais var en opptur eller nedtur.
Galette du Beaujolais – smultringgeitost
Det er jo ikke helt korrekt å beskrive den som en smultringgeitost. Rett nok er den rund og med hull i midten, men den er flat. I formen mer lik en centimetertykk stoppskive. Sirkelrund og med hull, men med skarpe kanter ellers. Galette brukes vel på fransk om en rund, flat kake. I Bretagne en pannekake av bokhvete. Men når det gjelder Galette du Beaujolais så er det formen og assosiasjonen som har gitt navnet. Det var «etymologien».
Osten er en fermier-ost, det vil si en gårdsost. Fra landsbyen Claveisolles en halv times kjøring sørvest for Morgon, hvis du er kjent i Beaujolais, noe jeg i grunnen regner med du er. Et flott litt småkupert område i det som kalles Beaujolais-fjellene.
Opptur eller nedtur?
Det er jo slik med «nye» oster; jeg vet ikke hva jeg får. Men jeg visste jo at det er en Chèvre, så da kan jeg ha en antakelse.
Siden jeg kjøpte denne fra Mons i Frankrike, så måtte jeg handle en grossistforpakning, i dette tilfellet 4 stk oster. Ikke uoverkommelig det. Grunnen til at det ble slik er at den ikke er å få i Norge. I et så pass lite land blir det unektelig mye de samme ostene som går igjen. Kunne vel tenke meg litt mer rullering, men de fleste av oss synes å være vanemennesker. Derfor har det skapt litt kjærkommen variasjon i tilbudet at Fromagerie på Majorstuen har begynt å ta inn oster fra Androuet i tillegg til Mons.
Dette er første gangen jeg har bestilt ost direkte fra affineur, men det blir ikke siste. Billigere er det også 🙂
Hvordan var den da? Hoppet litt da jeg åpnet den og så at to av ostene hadde ganske bra påslag av muggvekst. Disse blågrå prikkene som kommer på enkelte oster er slett ikke uvanlig, men den litt langhårete muggveksten, som jeg antar er mucor og vanlig på en god del oster, var noe mer uvant. Det er jo bare å stryke ned om du er redd for at det skal kile deg i ganen.
Smaksmessig hadde jeg nok forventet en mer innsmigrende ost. Kort og ikke spesielt stram geitesmak, men tydelig bitterhet og ganske skarpt stikk bak i munnen etter hvert. I grunnen er det det som sitter igjen. Det er mer røffhet enn eleganse som preger Galette du Beaujolais. Kan virke som den har nådd middagshøyden modningsmessig.
Det var førsteinntrykket, så står det igjen å se om de andre ostene gir det samme inntrykket.
Å drikke til
Er osten fra Beaujolais så er vinen også fra Beaujolais. Som for eksempel ovenfor viste hvite eksemplar av arten. Men med en så kraftig ost vil også en rød Beaujolais fungere. Fra for eksempel ikke så fjerntliggende Morgon. Côte du Py er jo et bra område der.