Lengst nordvest i Italia i den autonome regionen Val d’Aosta som faktisk er Italias minste, kommer osten Fontina fra. Det er jo et fantastisk område, så bare det er grunn nok til å ta seg en tur.
Fontina siden 1200-tallet
Ja, det er en ost med en lang historie, uten at det nødvendigvis er noen store høydepunkter. Imidlertid en så gammel ost kan jo lett bli kopiert og det har skjedd med Fontina også. Derfor ble det under Stresa-konferansen* i 1951 bestemt at kun Fontina fra Aostadalen ystet av rå melk er ekte Fontina. Alt annet er kopier og har da følgelig etter hvert andre navn også så som Fontinella og Fontal for å nevne et par.
*Det har vært to Stresa-konferanser, men bare en omhandlende ost, og det er den som gjelder her.
Hva er spesielt?
Det er en fjellost og blir mye brukt i fondue når den er fersk. Halvfast som ung, men den hardner til ved lagring. Da utvikler også smaken seg, fra fruktig, nøttete og hint av honning til noe mer fjøs og en pirrende skarphet når den er blitt et års tid. De ostene som er tilgjengelig i Norge, i hvert fall nå, tilhører de lagrede. Veldig fascinerende. Fontina ystes to ganger hver dag, altså av hver melking. Melken må være helfet i tillegg til rå. Har du ikke smakt den bør du gjøre det. Gutta i Mathallen har den inne og planlegger å ha det gjennom vinteren. Uansett hvor du er, hvis du er på jakt etter osten, se etter oster som har et relieff av Matterhorn på overflaten, er merket DOP og helst merket Alpeggio eller Produtto di Montagna. Da er du trygg på at det er ekte vare.
Å drikke til
Her kan du prøve deg med både rødt og hvitt. Hva med en lokal vin fra Aosta-dalen? Det finnes noen tilgjengelig på Polet, men må nok bestilles. Synes du det blir litt for omstendelig å få til
I videoen under smaker jeg på Fontina i tillegg til Taleggio. God den også for øvrig.