På vestsiden av Les Vosges dette her. Det er fjellkjeden som skiller Alsace fra Lorraine. Utmerker seg ikke med at fjellene er så ekstremt høye. Høyeste toppen er på 1424 m.o.h. ligger i Hautes Vosges og heter Grand Ballon, ble i gamle dager kalt Ballon de Guebwiller eller alternativt Ballon de Murbach. Kjært barn har mange navn. Det var geografien.
Vosges’ene er viktig for klimaet i Alsace. De skjermer nemlig for vinden og gjør forholdene gode for vindyrkingen der. Alsace er et av mine favorittområder. Rustikk i stilen, fantastisk fra et gastronomisk sysnpunkt. Flotte viner, selv de har rotet det litt til de siste årene. Holder dog på å hanke seg inn igjen, og godt er det. Når jeg sier de har rotet det litt til så handler det om sødme i vinene. Men noen har mestret å, eller villet, kjøre en tørr stil hele tiden, og godt er det. Har ikke noe imot søte viner, men jeg vil vite at det er det de er. Det har vært og tidvis er utfordringen for Alsace.
Man dyrker syv druer i Alsace hvorav noen er edlere enn andre. Minner meg om Animal Farm dette. All pigs are equal osv. Siden jeg først er inne på det så må de jo nevnes: Riesling, Muscat, Pinot Gris, Gewurztraminer, alle såkalte edeldruer, samt Pinot blanc, Sylvaner og Pinot Noir for noen heller spinkle rødviner. Med ett unntak lages det kun endrueviner i Alsace. Unntaket heter Edelzwicker og er en blanding av flere forskjellige druer. Typisk terrassevin.
Men altså; Touren går på vestsiden av fjellene og Alsace ligger på østsiden så dette var en av mine digresjoner.
Imidlertid oppe i disse fjellene blant annet, lages en av mine favorittoster, Munster. Det vil da si at den lages både i Alsace og Lorraine, det er nemlig dagens alibi. Ut over det har ikke Lorraine noen oster som er særlig kjent utenfor regionen.
Munster er en stinkeost som har skapt mangt et pinlig øyeblikk blant annet på flyet hjem. Det greier jeg å leve med. Hver gang noe slikt skjer tenker jeg at dette blir en god historie. Her er det duft så det holder.
Le Munster d’Alsace er en rødkittost, myk med litt gulaktig ostemasse mens skorpen er oransjerødgul. Dette er en ost som finnes både som fermier-ost og i en komersiell utgave. Relativt vanlig tilgjengelig i Norge, men mest i den uinteressante utgaven. Du må på en ostespesial for å få en fermierlaget ost. Flott, rund og fyldig smak.
Så spiser de lokale denne osten med karve. De strør det bare på osten. Du trenger ikke gjøre det, og min kone gjør det i hvert fall ikke. I tillegg nyter de et glass vin.
Å drikke til? Jeg foretrekker Gewurztraminer, det er den tradisjonelle kombinasjonen. Det går imidlertid an å drikke Riesling til også. Noen foretrekker det sogar.
Dagens Tour-etappe er ny og med noen heller kraftige stigninger. Vi får håpe de unngår de store veltene og kommer seg velberget i mål. Tour eller ikke Tour; Alsace er en reise verd. Ser de kaller målområdet Haut-Saone. Greit det, for meg er det fremdeles Alsace.