Chèvre på norsk
Chèvre er utpreget fransk, det ligger jo i navnet selv om det er rimelig å anta at det var arabere, umajjader, som tok med seg både geiter og skikken på sine vandringer eller erobringer vestover langs middelhavet. Det umajjadiske kalifatet var kanskje det største og omfattet det vi nå kjenner som Iran, Armenia, deler av Aserbajdsjan og de vestligste av «stan-landene», hele den arabiske halvøya, midtøsten og vestover langs Nord-Afrika og inn i Spania/Portugal og opp inn i Frankrike til ca Loire. Der stoppet det. Det er det femte største imperiet i historien, sies det. Hovedsetet var Damaskus. Så hvor fransk chèvre er, kan sikkert diskuteres, men det er i hvert fall blitt veldig fransk, for da umadjjanene ble slått og jaget ut av Frankrike, så tok de lokale over, midt på 700-tallet så det er grunn til å anta at chèvre er blitt franskifisert. På samme måte kan vi spørre om det finnes en norsk ost.
Til tross for at vi har hatt geiter her i landet i generasjoner, er det ingen som har tatt opp denne franske skikken før nå i de senere årene. Tine startet opp på Haukeli i 2002 med ysting av chèvretype, etter å ha produsert frozen curd, fryst ostemasse, for det amerikanske markedet, noe de vel fremdeles gjør.
Så har småysteriene kommet til etter hvert og i dag har vi, i hvert fall som jeg kjenner til, fem ysterier som yster norsk chèvre. Bo Jensen på Høg-Jæren med sine to oster Lille Aske og Fjelltopp, Rueslåtten i Hallingdal med Kubbeost, Grindal i Rennebu med Myrull og ferskosten Jåblom, Lofoten ysteri med Sommersnø og Strømmen gård på Storslett som yster Strømmen chèvre. Sistnevnte omsettes foreløpig mest lokalt. I tillegg yster Olestølen i Valdres Mugnetind. Kan godt hende det er flere, bare at jeg ikke vet om dere. Da må dere skrike ut!
Langt igjen til fransk mangfold
Jeg synes kvaliteten på norsk chèvre er veldig god, men at de foreløpig er noe ensartet. Her på OSTEPERLER er det blant annet listet opp 55 forskjellige franske chèvre, og det er på langt nær alle. Nå er vi et mindre land med færre innbyggere og en dårligere utviklet tradisjon for å spise chèvre sammenlignet med Frankrike, men vi er da på vei, så det er bare å jobbe på. Skal vi greie å vri konsumet over på mer norsk, så må vi også tørre å øke tilbudet og mangfoldet. Bredde og dybde.
Vi på forbrukersiden kan begynne med å ha litt norsk chèvre på bordet i påsken. Og lurer du på om vi virkelig er bra eller ikke, så kjøp en fransk også og gjør din egen sammenligning.