Pont l’Évêque har mye til felles med Livarot, men jeg finner den til tider mer tiltalende enn sistnevnte. Bortsett fra at at den er firkantet og det er veldig kronglete å skrive Pont l’Évêque, noen ganger skrives det også med bindestrek, så er den også noe mildere og mer elegant en sin kanskje mer berømte slektning. Definitivt høyere i rang også, oberst som den er.
Ost med historie
Osten er kjent tilbake til 1200-tallet og er kjent under andre navn også, bl.a. d’Angelot i følge Cheese.com. Sin nåværende kvadratiske form fikk den imidlertid ikke før på 1800-tallet, mest for nettopp å skille den fra nevnte Livarot. Som du kan se av bildet er det er utrolig tiltalende ost, usedvanlig ren og delikat skorpe, men ikke la deg lure av det. Rett nok ingen ulv i fåreklær, men det er en kittmodnet ost og den har definitivt en personlighet. Kommer stort sett i en fin treboks uten at det er så viktig annet enn at det er praktisk og beskytter osten helt fram til ditt bord.
Pont l’Évêque – en by og kommune
Pont l’Évêque er i tillegg både en by og kommune i departementet Calvados, litt inn fra kysten og den mer kjente byen Deauville og rett sør for der Seinen renner ut i havet, eller den engelske kanal om du vil. Kystområdet er kjent som blomsterkysten for øvrig og Deauville sammen med nabobyen Trouville-sur-Mer er kanskje to av Frankrikes mest fasjonable badebyer. Byer og byer, mer som landsbyer å regne hvis man ser på innbyggertallet. Men vi nordmenn synes kanskje det er værmessig sikrere å dra til Middelhavet. I disse tider skal ikke dette være noen anbefaling om å komme seg ut på tur, men når vi en gang kommer tilbake i normal gjenge, så er dette et fantastisk område med mye både nær og fjern historie og ikke minst norsk tilknytning. En regnskur må du imidlertid være forberedt på.
Å drikke til
Hva drikker man til en ost som kommer fra et område verdenskjent for sine epler? Calvados, så da er det absolutt nærliggende å anbefale nettopp det – eplebrennevinet altså. Synes du det er i sterkeste laget, så har de mye god sider. Dupont lager blant annet tørre (og musserende) varianter som passer fint til osten og er tilgjengelige her til lands. Av norske sidere, prøv Solhøi.