Cabrales – verdens beste blåmuggost?

Mange hevder at Queso Cabrales eller bare Cabrales, som er mest vanlig å bruke, er det – verdens beste blåmuggost. Fra foten, på nordsiden, av fjellområdet Picos de Europas i Asturias, Spania. Noen her til lands vil selvsagt være sterkt uenig i at dette er verdens beste blåmuggost, det får nå så være. Det som er uomtvistelig, er nok at de færreste har smakt den, og at dette på ingen måte er en ost for nybegynnere. Personlig så er jeg ikke så opptatt av om en ost er verdens beste eller ikke, jeg er opptatt av rå melk og godt håndverk. At en ost er ekte. Så hva er god smak, det er det delte meninger om. Slik vil det alltid være. Smak og behag. Dette er imidlertid en ost som utfordrer deg.

Område for blåmuggost

Det er jo litt rart dette her, hvordan enkelte områder utvikler én type ost. Området rundt Picos de Europa har tradisjonelt, og da snakker vi om tilbake til tusentallet, vært et område hvor man ystet blåmuggoster. Valdeón fra sørsiden, Gamonedo, den ganske unge La Peral og altså Cabrales. Alle er de litt forskjellige og av disse er det nok Cabrales som er den kraftigste – med god margin. Så er det kanskje en grunn til det, for hele området er nærmest gjennomhullet av grotter. Grotter som har fin fuktighet og hvor blåmuggen Penicillum Roqueforti trives godt.

Cabrales – verdens best blåmuggost?

Kommer som nevnt an på hvem du spør. Spør du meg, så er vel svaret nei, i hvert fall hvis jeg bare legger smak til grunn. Den er alt for skarp etter min smak til å kunne nyte den sånn uten videre. Treffer du på rette osten, slik som den som jeg har akkurat nå, så svir den på tunga. Da blir det litt for spesielt, selv for meg. Pikant og ganske metallisk i avslutningen og med en god dose bitterhet også. Men det er jo en fantastisk ost med intens muggsetting og den er naturlig. Her er det heller ikke noen nåler som er stukket inn i osten for å gi luft. Dette er en av få få rene håndverksoster fra området. Ystes av rå melk. I utgangspunktet kumelk, men mange synes nok de variantene som tilvirkes i vårknipa, og som har geite- og sauemelk i tillegg, er de beste. De er tilgjengelig etter sommeren en gang. Ryktet vil ha det til at den beste Cabrales fås på ostemarkedet i Arenas de Cabrales siste søndag i august hvert år. Bare å planlegge tur da.

Å drikke til

Jeg drakk et glass Vin de Paille fra Jura som ble i veikeste laget mot osten. Noen anbefaler Pedro Ximénez og det kan jeg tenke meg fungerer, med den intense søtheten. Lokalt er de imidlertid litt røffere og mer etter min smak. Der drikker de Orujo sammen med osten. Spanjolenes svar på grappa. Det tenker jeg passer fint. Men er du p.t. ikke helt der, verken oste- eller drikkemessig, så blir det en skjellsettende opplevelse. Før og etter.
Som om ikke det var nok, sider anbefales også. Det har liten hensikt å servere andre oster sammen med Cabrales, så du trenger ikke å ta slike hensyn i valget av drikke til osten.