Det lå slik en hyggelig beskjed i innboksen min i dag tidlig. Det var Yngve hos Gutta på Haugen som tydeligvis hadde lest seg opp på bloggen min og sett litt på hvilke oster jeg blant annet hadde planlagt å smake i løpet av høsten. Han er jo en av dem som sørger for at jeg kan handle ost så han skred selvsagt til verket og har bestilt St. Hannois til meg. Ikke en vanligvis tilgjengelig ost her til lands dette, men desto mer morsomt.
Dessuten fikk jeg beskjed om at han har tunnellmodnet St. Nectaire inne. Så det var bare å ta turen ned på vei hjem fra jobben. Det er jo ytterst sjelden jeg går ut med det jeg hadde tenkt da jeg kom inn. Ikke i dag heller. Det er jo så fantastisk mye godt, og jeg skulle gjerne, der jeg står litt småsulten, tatt litt av alt og mere til. Men viljestyrken må settes inn for å begrense omfanget. Det lå imidlertid en enslig liten fransk geitost der. Fra Provence. Broren, eller er det søsteren, til Buchette de Manon. Fermier så det holder. Upasteurisert selvsagt. Bittelite grann sar inne i der og nennsomt pakket inn i et kastanjeblad. Kan bli forelsket av mindre. Mistralou heter underverket.
Persille de Malzieu sto også på listen jeg skrev for noen uker side. Den har de inne hele tiden fikk jeg vite. Det er altså en blåmuggost av upasteurisert sauemelk. Ja, en konkurrent til Roquefort om du vil. Og på gode dager en verdig motstander. Gleder meg til å prøve.
På den før nevnte listen listen sto imidlertid ikke Isle of Mull. En fast, upasteurisert kumelksost fra de værharde øyene på Skottlands vestkyst. Litt skarp. Skulle bare mangle ettersom kyrne fores på mask fra whiskyproduksjonen. Og silo for balansens skyld.
Da var jeg godt fornøyd.
Hva slags planer har du?