I Bethlehem, Connecticut ligger Benediktinernonneklosteret Abbey of Regina Laudis. Vakkert med store landbruksområder. Selvsagt var det ost som bragte meg dit, eller rettere sagt oss. En ost og et ysteri som hittil hadde gått under radaren. Nå er ikke det så rart, det er et ysteri i Connecticut, som på ingen måte er en typisk ostestat, slik som for eksempel Wisconsin og Vermont. Regina Laudis yster i tillegg kun seks oster per uke av melk fra fire kyr som håndmelkes. Osten er dessuten knapt til salgs. Det er imidlertid en grunn til at det dukket opp; Søster Noella. Hun er en autoritet når det gjelder ost og mikroorganismer. Men alså; hadde jeg vært med i de indre ystekretser så hadde jeg nok visst om henne. Men aldri for sent å bli kjent med folk og vi hadde en trivelig liten time sammen med henne, selv om hun i utgangspunktet ikke hadde tid og i hvert fall ikke mer en maks en halv time. Vi kom nemlig veldig uanmeldt.
Søster Noella – En trivelig nonne
Da hun kom svingende inn på gårdsplassen i sin Subaru, så var det en smilende, trivelig og munter nonne som lurte på om det var jeg som var Peter. Dermed bar det rett ned i kjelleren med hele gjengen. Litt i laveste laget for relativt høye nordmenn, men det gikk. Og den som så for seg en stor modningskjeller med hylle på hylle med ost, ble nok skuffet. Tre skap i et rom på størrelse med et baderom i en gjennomsnittlig norsk blokkleilighet. Jeg telte ikke, men var det 100 oster til modning der, så var det maks.
Dutch Belted
Slik blir det gjerne når det kun er fire kyr som gir melk til ystingen og de sikkert trenger noe melk til andre behov på klosteret også. Kyrne er av rasen Dutch Belted, for øvrig. Dutch Belted er en ukjent rase for meg, og er sjelden. Bare litt over 200 registerte individer i USA, som er eneste stedet jeg har sett denne type kyr. Litt forskning sier at den opprinnelig kom fra Appenzeller og Tyrol-områdene, men tatt med til Nederland sånn rundt 1750 eller deromkring. Lakenvelder er et annet navn, selv om det i mye større grad er forbudet med fjørfe. Det skotske storfeet Gallowayfe antas for øvrig å stamme fra en krysning med Dutch Belted. Gallowayfe går også under navnet Galloway Belted. Er såkalt melkefe. Er du spesielt opptatt av melkefe, så kan du klikke her for å lese mer om Dutch Belted. Melkekyrne hos Søster Noella og Regina Laudis er for øvrig renraset. Ingen krysninger.
Det var nå en digresjon, men Abbey of Regina Laudis har nå engang dette kveget, så da var det verd å bemerke.
Kjelleren
Kjelleren til Regina Laudis ysteri var som sagt liten, men de kan jo lage bra ost for det. En St. Nectaire-type. Naturlig skorpe med en blanding av Mucor og Melkesopp. Melkesopp, Geotrichum candidum, var for øvrig temaet for Søster Noellas doktoravhandling. Hun skulle i utgangspunktet studere ernæring, men syntes livet på overflaten av ost var mye mer fascinerende. Det forstår jeg godt. Vi hadde forøvrig en uhøytidelig disputt om det å spise skorpe. Jeg smaker alltid på skorpen og osten rett under skorpen fordi det gir et annet smaksbilde enn hvis du alltid skjærer bort skorpen. Det oppfordrer jeg alle til å gjøre når jeg holder kurs også. Søster Noella hadde ikke sansen for å spise skorpe. Gir ofte en bitterhet til osten, syntes hun. Det stemmer jo det, i hvert fall om den har er en del melkesopp på seg. Nå er det ikke slik at jeg alltid spiser skorpen, men jeg smaker den alltid, så sant den er spiselig. Noe den for øvrig ikke alltid er.
Osten
St. Nectaire-type som sagt. Førsteinntrykket i kjelleren var gjær og kjeller. Stemmer jo det siden osten har en del melkesopp. Litt senere og ute av kjelleren så forsvant det, og igjen står det en harmonisk ost med god fylde og melkesmak. Den osten jeg fikk med hadde noe små feil rett under skorpen, noe Søster Noella var påpasselig med å nevne, men som etter min ringe evne ikke reduserer opplevelsen.
Å drikke til
Søster Noella anbefalte en Riesling. Det kan jeg ha sansen for. Siden det er en amerikansk ost så iler jeg til med Kung Fu Girl fra Washington state. Flott vin, litt sødme på slutten som mange rieslinger fra Pacific Rim har.
PS! Søster Noella fortalte meg også at Broder Joël på Munkeby hadde hatt opphold på Abbey of Regina Laudis.