Cellars at Jasper Hill i Vermont USA delte et bilde på Facebook i dag. Det er for så vidt ikke så spesielt, det har de gjort før. Denne gangen var det imidlertid ikke fra gården eller ysteriet, det var rett og slett fra Auvergne i Frankrike. Det går jo godt an for der lages mye god ost, Salers i særdeleshet som nå er i sesong.
Bildet viste Salers-kyr som ble melket ute på et jorde. Det er jo mye å skrive om, egnet for en femåring å få store øyne av. Og der stopper det vel også. Men nei, det som er spesielt med Salerskyr er at de ikke melker uten at de har kalven sin ved sin side.
Det tør være kjent at kyr, geit og sau må kalve (kjee og lamme henholdsvis for geit og sau) en gang i året for å opprettholde melkeproduksjonen. For geit og sau holder det ofte ikke hele året slik at de gjerne tar en pause. Det varierer dog litt.
Kyr kalver og det er det. Deretter melker de et års tid. Men Salers-kyr gir altså ikke fra seg melk uten at de har kalven ved sin side. Virker som om det trigger noe i juret. Du kan putte på så mange melkemaskiner du orker, men melk får du ikke ut, ikke en dråpe, med mindre mor har kalven der.
Nå går ikke disse sammen hele dagen, da blir det ikke mye melk å melke, men ved melketid så kaller gjeteren på begge. Han bruker fløyte som han blåser i, samt roper navnet. Da kommer de. Det kunne blitt mange navn hvis det ikke hadde vært for at mor og kalv får samme navn. «For all practical purposes.» Så står de der sammen da, mens moren blir melket. Kalven bundet fast til mors ene forben slik at den ikke skal ha mulighet for å «stjele» (sin) melk.
Slik familiehygge blir det god ost av. Har du ikke smakt Salers, så har du noe å se fram til.
Å drikke til: Salers en en lagret fastost, de lokale drikker gjerne Côte d’Auvergne. Den er lett og fruktig, men kanskje ikke så lett å få tak i her til lands. Derfor Beaujolais eller røde viner fra Loire.
Vel bekomme.