Det handler ikke om fransk persille. Persille har vi vel bra nok her til lands, og jeg er veldig fristet til å si, med fare for å bli arrestert, at persille er persille. Jada, det er kruspersille og det er bladpersille. Og kanskje flere ti.
Men dette handler om ost. Persille du Beaujolais. En pasteurisert blåmuggost fra Beaujolais. Av kumelk. Fra Mons. Ganske lett ost må jeg si. Så er det kanskje slik med Beaujolais da at det er lette saker som kommer derfra. Som vinen så osten. Den kommer i hovedsak fra området rundt Villefranche-sur-Saône. Litt nord for Lyon og rett sør for Beaujolais sine kjente vinområder. Så blir den også laget litt lenger øst og litt høyere opp, men ikke spesielt høyt, for å si det slik.
En myk, kremaktig og litt sart blåost. Kan godt si det er en begynnerost på den blå siden. Litt smør og jord hvis vi skal bli litt avansert uten å skulle skremme noen bort. Du trenger ikke lete etter jordsmak, for eksempel. Og når vi først er i gang, kan det jaggu hende du finner hint av skogssopp og einerbær også. Ja, ja. Så er det sagt.
Den heter altså Persille du Beaujolais, det hender også at den skrives Persillé du Beaujolais. Til slutt, hva betyr så persille? Jo det betyr jo det, og osten heter det fordi disse fine muggårene ligner på persillekvaster. Og om det skrives med eller uten apostroff så betyr det at ordet er gjort om til et verb, altså det betyr at osten er persilifisert, rett og slett. En metafor med andre ord. Det rimet.
Å drikke til? Ja, hva tror du. Beaujolais. Aldri galt å drikke lokalt vet du. I 2009 hadde WholeFoods i USA kampanje på nettopp Persille du Beaujolais og Beaujolais Nouveau av alle ting. Du trenger på ingen måte å vente så lenge og er vel ikke det jeg hadde valgt, men WholeFoods har greie på både ost og vin de, så det er ikke til å kimse av det. Det blir i november i så fall, for de tålmodige.
Vel bekomme.