Olestølen
Har gått litt i norsk ost de siste dagene. Søndag var jeg på Duggurd og handlet Rundemellen fra Nørrestogo skigard. Osten er ystet på Olestølen, så dette er seterost på sitt beste. Fin Chèvre med flott naturlig mugglag.
Vikabråten
Videre ble det en ferskost fra Vikabråten, også det er gårdsysteri i Valdres. Dette en ferskost av kumelk. De kaller den er dessertost, men den benevnelsen er jeg ikke helt med på. Bagateller dog. Begge ostene er upasteurisert selvfølgelig, og begge er økologiske.
Ost fra Valdres
Nørrestogo har jeg vært innom før, da jeg skrev om Mugneting. Vikabråten er ny for meg. De har noen geiter og fire kyr som gir melk til osteproduksjonen. Ikke snakk om ysting i stor skala her. Så synes jeg det er fantastisk at noen driver litt på gamlemåten. På et nivå som er stort nok til å brødfø en familie. Det er et valg de har tatt. På den måten tar de også vare på noe av kulturarven i Valdres. Som ellers er en region med gamle ystetradisjoner. Det gror i norsk småskalalandbruk og det skal ikke mange dyrene til for å få nok melk slik at god ost kan ystes.
Gutta
I ettermiddag var jeg innom Gutta for en veldig hyggelig osteprat med Wibekke samt at det ble en Fladknuden med rosmarinkvast. De bygger om hos Gutta og det blir flott når de blir ferdig. Var i grunnen på jakt etter en Double Gloucester, men det var da slett ikke noe dårlig alternativ jeg kom hjem med. Det er litt sparsomt med britisk ost i byen for tiden ser det ut til, med unntak av Cheddar. Ikke noe vondt sagt om Cheddar; god Cheddar er veldig godt. Keens og Montgomery anbefales absolutt. Upasteurisert begge to. Men sjelden vare er det ikke.
Å drikke til
De to Chèvrene krever sin Sauvignon blanc, ferskosten fra Vikabråten kan godt ha en vin med litt mindre syre, gjerne med et snev av sødme.