Le Severac er en slik ost som står i disken og lyser mot meg med en skorpe som mange kanskje synes er litt ugg, men som så inderlig trigger min nysgjerrighet. Bare må ha den. Ikke noe tvil. Nettopp det skjedde en tidlig søndag morgen på markedet i Avignon for en måneds tid siden. Det er slike opplevelser som gjør ostelivet så fantastisk givende.
Huset Marie Severac
Ost av rå melk fra fjellene er det de yster her, og det er slik de beskriver sin virksomhet også. I all hovedsak bruker de melk fra Salers-kyr, men ikke bare. De har blant annet noe Montbéliarde, og det er slett ikke dårlig det heller, selv om den ikke er stedegen til Auvergne slik som Salers er. «Stempelet» på toppen av osten er uansett et «bilde» av en Salers-ku. De yster bare en ost på dette ysteriet som ligger ved foten av de kjente Cantal-vulkanene Puy Mary og Puy Griou i Auvergne. Og det de lage er forskjellige varianter av osten Le Severac. Litt forskjellig type melk, med det mener jeg ren Salers-melk eller blandet med Montbéliarde-melk og den edleste er den som ystes av ren Salers-melk. Slik er det der.
Overraskende fast
Osten ser vesentlig eldre ut enn den faktisk er med sine rundt fire måneder. Skorpen er hard og uspiselig, og da er den det. Jeg prøver nemlig å få folk flest til å smake på skorpen. Denne er et unntak. Og osten, som er veldig fast, må brytes opp i klumper med en parmesankniv. Kraftig smak, balansert med tydelige fjøstoner. Det skulle bare mangle og nettopp det fremstår som et kvalitetstegn i min gane. Altså kjøpt på markedshallen i Avignon, om du må helt dit for å få den vet jeg ikke, men jeg antar du må til Frankrike.