Like lite som ost er ost er Gruyère Gruyère. Kom til å tenke på det etter denne lille observasjonen på Mega Skøyen her forleden.
Det er nå blitt litt slik med oss nordmenn at ingenting matmessig skal koste. Så det ble vel
slik med Gruyèren også. En slags konkurranse om å snakke den ned. «Og uansett er den alt for dyr». Ble det sagt. Skulle tatt seg ut om det var kø foran ferskvaredisken i et norsk supermarked der det sto en kar og skar skiver av Pata Negra Bellotaskinke til 1500 kroner kiloet. Det kan du godt oppleve i Spania. (Digresjon):-)
Hvor dyrt er dyrt?
Tja. God ost. Gammel ost. Håndtverksost. For det meste i hvert fall. Koster det. Så er det noe med tilbud og etterspørsel også. Og for Norges vedkommende litt kronetoll.
Men nå er det slik at Gruyère ikke er en ensartet ost. Derav kommer nok en god del prisvariasjon. Noen er edlere enn andre, og dermed dyrere. Naturlig nok.
Så det er en del varianter, eller kvaliteter om du vil.
AOP
I forhold til AOP-klassifiseringen skilles det mellom to varianter: Mild som er lagret minimum 5 måneder og Reserve som er lagret minimum 10 måneder. Så slik er det.
Alpage
Men det er slett ikke det hele. Du har kanskje hørt om Gruyère Alpage? Ystet på setrene, små châlet, høyt oppe i Alpene i løpet av sommeren.
..og…
I tillegg har vi Surchoix, Vieux, Salé, og Höhlengereift (grottelagret), men dette er ikke kvaliteter som er definert i AOC-bestemmelsene.
..og mere til
Om ikke det er nok så har vi Le Gruyère Premier Cru. En spesiell variant som kun ystes og modnes i kantonen Fribourg. Modnes 14 måneder i fuktige grotter. For øvrig den eneste osten som har vunnet tittelen «Best cheese of the world» i alt fire ganger under The World Cheese Awards.
Å drikke til
Tørr riesling av god kvalitet, Chardonnay fra Jura eller Burgund. Cider også, uten at jeg har smakt de to sammen. Det samme gjelder bokkøl som anbefales for ølentusiastene.