Det må bare innrømmes, Grana Padano er en undervurdert ost. Den er så vidt jeg vet Italias mest solgte og er eldre enn Parmigiano Reggiano som vi nordmenn har lagt vår elsk på. Jeg bruker ofte Grana Padano når jeg skal ha ost til å rive enten det er risotto eller pasta med kjøttsaus. Selv om den virker noe overpriset i Norge er den billigere enn Parmesan uten at det har nevneverdig betydning for mitt valg. Handler mer om å være alternativ. 🙂
Det er en klosterost
Det hele startet rundt rundt tusenårsskiftet, ikke det siste men det før der, på et kloster som cisterciensermunker drev utenfor Milano. Chiaravalle heter klosteret. Det var disse munkene som startet med å kultivere områdene rundt, samt holde storfe. Det skal sies at det virker ikke som de hadde en plan om å yste ost, men de fikk for mye melk. Da oppsto det problemet at de måtte bruke overskuddsmelken til noe. Det er ikke et ukjent fenomen selv i våre dager. Melk var et av de mest næringsrike næringsmiddelet de hadde på den tiden, så de kunne ikke bare kaste den. Da ble det ost. Sunt, godt og holdbart.
Grana Padano ble til etter hvert
Det er lite som tyder på at dette var en hard ost fra dag en. Den ble nok slik etter hvert. Ikke sikkert den var verken hard eller salt i begynnelsen. Munkene eksperimenterte, lærte og kom fram til en hard ost som hadde god holdbarhet. Over tid har osten utviklet seg sammen med produksjonsområdet. Navnet har den for øvrig fra konsistensen og området den kommer fra. Grana fra at den er kornet og Padano fordi den opprinnelig kommer fra Po-slettene. I dag kommer den fra andre områdr også, men kun i Nord-Italia.
Grana Padano Trentingrana
Grana Padano Trentingrana er en spesiell variant. Du kan godt si den er ekstra god, jeg har aldri smakt den, men det er en grunn til at den har sin egen sertifisering. Tilvirkes i provinsen Trento som de fleste kjenner bedre som Trentino, mer spesifikt i områdene rundt dalen Val di Non. Osten er også merket Trentino på sidene. Melken fra dette området gir en egen smak til osten, og det er grunnen til at den merkes spesielt, men det er fremdeles en Grana Padano.
Modningsgrader
Basisosten modnes minimum ni måneder. Det er denne varianten du finner i hyllene i norske butikker. På ingen måte noe galt med den, bare litt fersk uten noe særlige lagringstoner. Neste nivå har minimum 16 månedes modning. Da begynner osten å få mer smak uten å ta av. Flott søthet, høy og melketoner i smaken. Kanskje noen krystaller som knusper mellom tenene, men de ligger helt ut mot skorpen.
Les også: Grana Padano vs. Parmigiano Reggiano
Riserva
Er osten modnet mer enn 20 måneder får den benevnelsen Riserva. Det er her mitt anliggende kommer inn denne gang. Jeg handlet nemlig med meg en 27 måneders Grana Padano fra Ost & Sånt i Mathallen og fikk en smaksopplevelse jeg aldri har hatt før med denne osten. Fantastisk rund i smaken der smør, høy og tørket frukt dominerer. Knusper godt mellom tennene også, tyrosinkrystaller sonm gjør det. Godt kjøpt for øvrig. Ikke spis skorpen, den er ikke hardere enn at det går an, så jeg måtte prøve. Da satt jeg igjen med en lett bitter ettersmak. Det løftet ikke totalintrykket, så la vær. Kos deg med osten og skjær bort skorpen.