Har vært en kjapp førjulstur til Sunnmøre for blant annet å besøke min smått aldrende mor. Ekstremværet Aina ville det slik at det var sikrere å kjøre over Lesja enn Strynefjellet, som ellers er en ferjefri forbindelse «hjem». Da var det naturlig å stoppe på Avdemsbue for litt handel. Der fant jeg en rest av Fjelldronning som var akkurat den osten Avdem gardsysteri hadde med til World Cheese Awards i London for en måneds tid siden og fikk bronsemedalje for. Fjelldronning har jeg smakt mange ganger, men aldri en som er så vellagret.
Avdemsbue
Som nevnt ville det seg slik at jeg kom forbi Lesja på dagtid og dermed i ‘bue sin åpningstid. De hadde annonsert smaksprøver av den nye osten Bufast, men det var ikke før dagen etter. Kjører du over Lesja, så er det vel verd å stoppe for å handle med seg noen lokale godbiter. Ikke nødvendigvis Lesjalokale, for mye av kongeriket er representert. Dette er jo en type butikk som gjerne går så det griner nedover i Europa, og som jeg håper også kan gjøre det på Lesja. Trafikkgrunnlaget er der, butikken har utvalget, betjeningen er kunnskapsrik og hyggelig, så da er det bare for deg å stoppe.
Avdem
Etter den handelen bar det en tur ned på ysteriet for en prat med Sigurd og Åse. De var opptatt med både ysting og rømmegrøtkoking, men tok seg tid til å sitte ned for en god prat og smaking av den nye osten Bufast. I den sammenhengen ble det litt refleksjon rundt gården og hvordan den hadde utviklet seg over de siste årene. Fra å syssselsette ett og et halvt årsverk ved å være melkebonde, er dette nå blitt en liten lokal bedrift med en syv/åtte årsverk når en tar med gårdsdriften, Avdem gardsysteri og Avdemsbue. Det er blitt en viktig arbeidsplass for et såpass grisgrendt område som bygdene over Lesja. Nå er ikke Avdem alene om det, andre gardsysterier kan fortelle det samme.
Tilbake til osten. Den var fra den første ystingen og bar vel preg av å være litt ung ennå. Flott skorpe og veldig fin konsistens, så dette er lovende. Navnet er for øvrig en hyllest til bonden som er bufast gjennom generasjoner, tar vare på jorda og alt den kan gi.
Fjelldronning
Jeg kjøpte altså med meg resten, usmakt. Var jo ganske trygg på at det var all right. Dette var som sagt osten som var i London og lå der i disken og bare ventet på meg. Slik føltes det i hvert fall.
Godt var det. Denne osten var ystet 21. mars 2016 og var da 20 måneder gammel. Så moden Fjelldronning har jeg aldri smakt. Og den har tålt alderen særdeles godt etter min mening. Utpreget søtlig, krystaller som knusper mellom tennene og ettersmak av karamell, kanskje sogar litt brent karamell. Jeg synes dette var usigelig god spise. Har fremdeles litt igjen og skal kose meg med det gjennom julen. Jeg tilhører ikke dem som mener at ost bare blir bedre med alderen, uansett hva slags ost det måtte være, mange oster mister noe på den veien. Men denne her hadde hatt veldig godt av å roe ned på modingslageret.
Mens Bufast er en hyllest til bonden er Fjelldronning en hyllest til budeiene som tilbrakte sommer etter sommer på fjellet sammen med buskapen. Fjellets dronninger alle sammen.
Å drikke til
Her ville jeg velge en god Chablis, men du kan utmerket godt drikke rødt også. Merlotbaserte østside-Bordeaux for eksempel. Og vil du ha noe helt annet så prøv en Riesling Kabinett. En kopp god sort te. Med melk.