Ja, så er det over. Hvis vi ser bort fra været, der Bergen som er så fantastisk på alle måter, og spesielt i solskinn, dessverre viste seg fra en heller dårlig side, så ble World Cheese Awards, eller oste-vm som vi ynder å kalle det, en gedigen opptur for norsk ost. Og norske ystere. Å få et slikt arrangement som World Cheese Awards til Norge er selvsagt en veldig stor motivasjonsfaktor for alle som driver med ost, både små og store.
Nå er det over, så hva nå ostenorge? Det er veldig fint at et slikt arrangement motiverer til innsats og ikke minst deltakelse. Motivasjon har imidlertid en tendens til å falle etter en slik kraftanstrengelse der alle har bygget seg opp til Bergen og oste-vm. Forventninger om gull, heder og ære. Det kan være en fantastisk drivkraft. For noen blir det opptur, mens det for andre blir en nedtur, rettferdig eller urettferdig. Det er dere sistnevnte jeg er mest opptatt av at ikke skal miste både tro og håp. Derfor er jeg mest av alt opptatt av hva annet enn akkurat World Cheese Awards som kan gi inspirasjon til å drive videre, bli enda bedre.
Motivasjon vs inspirasjon
Det er en viktig forskjell på disse. Man kan si at motivasjon kommer utenfra mens inspirasjon kommer innenfra. Der for synes jeg det er viktigere at ostenorge, mer enn at dere var motivert til innsats under World Cheese Awards i Bergen er blitt inspirert til å fortsette det gode arbeidet. Konkurranser er flott, spesielt når det vanker heder og ære. På motsatt side er det veldig, veldig fort gjort å miste motivasjonen når det ikke vanker heder og ære, diplomer og sløyfer.
Da er det så mye viktigere å finne inspirasjonen som skal til for å komme seg videre. Hva er formålet med det du driver med? I boken min Unlock Your Future, the Key to a Fulfilling Life, som kom ut for snart 10 år siden og har vært utsolgt på Amazon lenge, snakker jeg om dette. «Purpose» heter det på engelsk. Vi er her alle for en grunn. Men noen, faktisk ganske mange, finner imidlertid aldri ut av det. For andre, kanskje slik som du, er det å lage ost, god ost. En kort anekdote: Det kom en mann inn på et steinhuggeri en gang. han spurte en av dem som jobbet der hva han gjorde? Jeg hugger stein, sa han. Så gikk mannen videre og spurte en annen det samme spørsmålet. jeg bygger katedraler, svarte han.
Så kanskje du ser på det du driver med i et langt videre perspektiv? Ta vare på jorden, i dobbelt forstand, gi et godt og nyttig liv til mange husdyr, tilvirke produkter som gir, ja selvsagt næring til dem som spiser det, men så mye, mye mer. Så som opplevelser, gode smaker, hyggelige stunder, morsomme historier, vennelag, lykke. På den andre siden, arbeidsplasser og vekst i lokalmiljøet. Hvis dere kan få dét under huden når dere står og yster gode oster, alle dere flinke ystere, ja da har dere mer enn nok inspirasjon til å fortsette det flotte arbeidet, løfte kvaliteten enda mer, og glede enda flere. For med denne inspirasjonen tåler vi også motgang. 73 eller 74 oster fikk en eller annen form for «premie» i Bergen. Det betyr at var ca 100 oster som reiste tomhendt hjem. Jeg er mest opptatt av at også dere skal se nytten av det dere gjør, verdiene dere skaper og opplevelsene og gledene dere gir dem som spiser ostene deres.
Tap og vinn med samme sinn sto det i garderoben til Aalesund Fotballklubb for veldig mange år siden. Det er så lett når man har vunnet…
World Cheese Awards 2019 – Bergamo
Jeg regner ikke med at alle som deltok i Bergen kommer til å delta neste år i Bergamo, men byen er uansett en reise verd, spesielt Bergamo alta, eller città alta som den også kalles. For å komme opp dit er det morsomst å ta en «funicolare» eller taubane, men det går også busser. Selv om città alta er veldig sjarmerende, så er ikke città bassa så verst den heller. Men dette var en digresjon.
Noen finner motivasjon og inspirasjon i å delta i konkurranser som dette, er ikke så opptatt av produktet og betydningen det har, bare det gir diplomer. Andre drives av helt andre faktorer og det er disse jeg mener er viktig, fordi det skaper utholdenhet. Hva vil du med osten din og hva vil du skal stå igjen etter at noen har spist den? Godfølelsen håper jeg. Og den tilbakemeldingen du får fra kundene dine er så enormt mye viktigere enn hvordan vi dommere vurderte din ost i Bergen fredag 2. november 2018. Det er en parantes i det det du driver med. Mye bedre med den kunden som blir lyrisk når hun beskriver hvordan hun opplevde osten din.
Tilbakemeldinger er viktig
Hver gang jeg presenterte meg i Bergen og sa at jeg skriver OstePerler så svarte de at åh, den leser jeg, blir jeg selvsagt varm om hjertet, men var også frimodig nok til å si: kan du ikke være så snill å legge igjen en kommentar, av og til? Livstegn er en flott ting. Jeg har ikke vunnet noen priser, men jeg har en indre driv til å fortsette. Dette er mitt kall i livet. Skulle jeg en gang vinne en pris, underets tid er ennå ikke forbi sies det, så blir det sikkert hyggelig. Men det er helt andre ting som driver meg. Jeg har lest min egen bok og tatt konsekvensen av det. Det er viktig for meg. Du må finne en litt høyere mening med det du driver med, da holder du ut til du stuper. De som tenker at «noen må jeg jo leve av», slutter snart og finner noe annet de kanskje kan leve av. Sann mine ord.
Keep up the good work
Nå når buekorpsene har gått hjem, jubelen har stilnet, alle SOME-feedene begynner å komme i vater igjen og du har oppdaget at det faktisk var mandag i dag; hvis du kan finne inspirasjon, og for så vidt motivasjon også, i at det er mange som har gode stunder på grunn av osten du lager, ja da har du drivstoff til å holde deg i flytsonen lenge, lenge. Prøv å la deg inspirere av det.
PS
All ære og gratulasjoner til Ostegården i Fana og Stordalen gardsbruk i Tinn. Storeslem, ble det. Imponerende.