Enda flere oster!

Sbrinz

Nesten litt flaut å si det, men denne osten har jeg ikke smakt. Anekdoten vil ha det til at italienerne kom over alpene for å kjøpe denne osten av sveitserne. Dette er nemlig en ost som har vært tilvirket lenge. Kommer fra området nord i Sveits mot grensen til Tyskland. Rundt Bern eller så. Hvorom allting er, italienerne ble lei av å traske over alpene sommer som vinter for å handle ost. Så de kopierte den like godt. Resultatet ble Parmigiano Reggiano. Så seier soga. Fleip eller fakta vet jeg ikke. Men det er i hvert fall slik sveitserne ynder å fremstille det. Så da er vel osten også beskrevet.

Fontina

Den originale Fontina d’Aosta produseres hovedsakelig på små gårdsmeierier og har et lilla stempel på ostens side som et kjennemerke. Osten er en DOP-klassifisert ost og kommer som navnet tilsier fra Aosta-dalen. Halvfast, upasteurisert kumelksost. Men se altså etter oster med det lilla merket på skorpen. Finnes nemlig mange muligheter her for både industrielle og pasteuriserte varianter. Litt variasjoner over navnet også.

Alex James No. 5 Goddess Guernsey Milk Cheese

Dette er nå bare en fantastisk ost som jeg hittil ikke har sett i Norge. Det jeg har spist av denne osten er innkjøpt i London. Det er et poeng at den heter det den heter; og da tenker jeg på Guernsey Milk Cheese. Den er nemlig veldig gul i fargen. Unormalt til mykost å være. Derav poenget med navnet. Melk fra Guernsey-kyr inneholder nemlig mye betakaroten. Det gir fin og gul ost når melken ystes, selv om ikke bildet helt yter osten rettferdighet på det området. Ellers kan dette ønsket gjelde for flere Alex James oster, men jeg greier meg godt uten variantene med diverse obskure smakstilsetninger, som for øvrig lagde berettiget røre i ostekretser da de kom. Vet ikke om de fremdeles finnes på markedet. Ikke spesielt interessant heller. Hva tenker du om ketchup-cheddar?

Cosne du Port Aubry

Nok et eksempel på at det skjer utvikling uten at nødvendigvis regulerende myndigheter helt henger med. Og det skal de vel slik sett heller ikke. Dette er en nyvinning noe liknende det Mons har gjort med noen Chèvre. Mons tar ostene ut av området for modning, mens her har en produsent av Crottin de Chavignol, La Ferme du Port Aubry, laget en annen og større versjon av osten for å få til en annen, saktere, modningsprosess. Resepten er dog den samme. Faktisk er den på ca ett kilo og er kjegleformet. Det gir en annen ost, naturlig nok. Annet navn også, Cosne du Port Aubry. Nå lager denne gården flere andre Chèvre også, men bare Crottin de Chavignol har AOC-beskyttelse.