Du får mer smak om du tempererer ostene en stund. En stund er noen timer. Portvinen var en 1977 Grahams vintage. Den måtte naturlig nok dekanteres. Da skulle vi være godt i gang.
Ostene var: Stilton ring og Kraftkar på en blå siden. Wensleydale’s og Keen’s cheddars og Quatirolo Lombardia som en slags utfordrer. Jeg synes ikke den passet til portvin, da heller for eksempel en Gewürtztraminer.
Jeg var smart nok til å spise blåostene for seg og cheddarene for seg. Selv om mine to varianter cheddar har mye smak, har både Stilton og Kraftkar mye mer. Da forsvinner de litt. Så selv om både cheddar og Stilton / stiltontype passer godt til portvin så skal de også utfylle hverandre, ikke krige om oppmerksomheten. Den kampen vil uansett cheddar tape.
Jeg synes personlig i dag at av de to blåostene var Kraftkar klart best. Den er smøremyk, i hvert fall etter en stund på kjøkkenbenken; har en touch av smør i smaken og er lang.
Cheddarfavoritten min ble Wensleydale’s. Når den har fått stå noen timer i romtemperatur får den et større spekter å spille på. Skjær bort skorpen.