Ost

17. mai, grunnlovsdagen nærmer seg med stormskritt. For noen av oss betyr det også å samle familie og/eller gode venner til frokost, noen endatil champagnefrokost. Må innrømme at vi ikke har den tradisjonen, men det virker som neste generasjon er i ferd med å etablere noe i den retning. Jeg husker da det var stas å få tak i laks og jordbær til nasjonaldagen. I de tider var vel ost noe eksklusivt som var forbeholdt de få. Vet ikke. I dag er det annerledes, laks er hverdagsmat og gode oster kan vi alle unne oss både til 17. mai og andre dager.

Osteforslag til champagnefrokosten 17. maiLes mer »

Jeg skulle ønske vi utnyttet sauen bedre her i landet. Vi har jo så mange av dem. Dessuten gir den oss verdens beste ull, grov og kløete rett nok, men verdens beste. Så har vi jo verdens beste lammekjøtt, for vi snakker jo om norsk sau – nei lam. Er sauen norsk så er den og alt vi kan bruke den til best. Da tenker jeg at vi også ville fått verdens beste sauemelksost – om noen prøvde. Det hadde vært noe å dra ut i verden med. Imidlertid, kanskje ville det prosjektet også endt opp som verdens best varte hemmelighet, som de fleste andre norske matprodukter som i grunnen er best i verden men ingen vet om. Mange hevder til og med at alt er så fint og rent og prektig her til lands at det er helt unødvendig å operere med begrepet økologisk, alt norsk er jo så godt som økologisk uansett. Sier noen. Men altså, det var en digresjon, tilbake til sauen, det finnes i hvert fall én ren sauemelksost i Norge, men den er ystet av melk fra utenlandske sauer. Med all mulig respekt for gjengen på Jevnaker, det tar litt tid før sauene er assimilert.

Hva skal til for å få flere norske sauemelksoster?Les mer »

Sauemelksost. Det er flott det. Jeg savner myke/halvmyke saumelksoster, de kommer alt for sjelden til landet. Noen ganger skjer det imidlertid. Ustaia er en slik. Midt i baskerland, fransk baskerland det da, en knapp mil fra Saint Jean Pied de Port som man kanskje skulle tro lå ved havet, noe den slett ikke gjør. Men på en gård der i nærheten som huser 250 rødhodede Manech-sauer driver de bærekrafig jordbruk og fôrer sauene kun på gress og høy som de dyrker selv. En annen ting med denne sauerasen er at den melker lite, ca 110 liter i hele laktasjonsperioden. Det er vesentlig mindre enn for eksempel Lacaune-sauene hvis melk brukes til Roquefort. Det som er så flott og litt særegent med Frankrike er at selv om det i nærheten finnes saueraser som melker mer, så bruker man de lokale, de stedegne. Så får det heller være at de melker betydelig mindre. Slik er den franske ystetradisjonen.

Ustaia – en utrolig fin sauemelksost fra fransk baskerlandLes mer »

To forskjellige oster fra to vidt forskjellige områder, begge har riktignok vasket skorpe det skal sies, selv om prosessen er forskjellig. Manigodine heller mot tradisjonelle rødkittoster, mens Fjelldronning er mer mot de faste ostene. Begge blir tilvirket litt oppe i fjellene, selv om en kan diskutere hvor mye oppe i fjellene Lesja er. Men forholdsvis høyt over havet landbruksmessig sett er det. Begge er også gårdsoster.

Fjelldronning og Manigodine – hva har de to til felles?Les mer »