«Det var i den tid jeg gik omkring og..,» (Hamsun – Sult) – nei, jeg har slett ikke sultet i Alba. Langt derifra. Men i september i fjor, på vei til Bra, litt tidlig i forhold til toget, tok jeg en liten omvei og traff tilfeldigvis på en ostebonde som sto der og solgte sin Caprino d’Alpe. Husker jeg ikke feil så sto det en annen ved siden av og solgte salami, men det var ost som gjaldt der og da. Det var jo bare oss, så vi hadde tid til en liten passiar. Han forsto jo kjapt at jeg var utlending og lurte på hvor jeg kom i fra. Da jeg fortalte at jeg var norsk viste det seg at han hadde vært i Norge og til og med på tur med hurtigruten. Da hadde vi jo litt å prate om. Det ble en Caprino d’Alpe på meg, pent innbundet med bastsnøre. Og jeg rakk toget til Bra og Cheese 2017 som var anledningen for besøket.
Cheese 2019 i Bra
Har bestilt hotell til Cheese 2019 i Bra i september neste år. Det var et innmari slit å få et sted å bo sist, så jeg bestemte meg for å være tidlig ute. Fikk et rom via booking.com i fjor, men den bestillingen tror jeg gikk hus forbi, for de hadde ikke rom da jeg kom i kveldingen. Det gikk ut over noen som måtte finne seg et annet sted å bo for natten. De fant nemlig min bestilling, så etter litt tid; en god halvtime og et par glass vin på huset var plutselig et rom klart. Bor i Alba, synes det er greit, siden jeg nå etterhvert begynner å kjenne byen litt. Så er det noe for slike som meg å kunne trekke seg tilbake fra folkemassene og alt ståket i Bra. Da får jeg hentet meg litt inn igjen. Men det blir ikke bare Cheese 2019, må litt rundt i lendet også. Er for lite kjent med italienske oster, så det må jeg gjøre noe med.
Caprino d’Alpe fra Castelmagno
Caprino d’Alpe er en fin ost, og på sett og vis har jeg et håp om å finne igjen denne bonden som sto og solgte cooperativet sine oster i Via Camillo Benso Conte di Cavour, i den enden som munner ut i plassen foran Duomo’en. Mulig de har flyttet til plassen foran den hvite kirken, det var der de sto i år. Mye mindre sjarmerende. Men i år var det altså trøffelfestival og markedsdag, så det var innmari travelt. Slik sett er september bedre.
Det jeg i tillegg har tenkt, er å ta en tur til nettopp Castelmagno hvor kooperativet La Poiana holder til. Det er et par timers kjøretur sørvestover fra Alba opp i fjellene mot franskegrensen. Aller helst skulle det vært lørdag eller søndag fordi det er så sykt mye folk i Bra de to dagene. Det spørs imidlertid om det er noe å utrette i helgen. Får høre meg for.
En annen ost som kommer fra samme traktene er Robiola di Capra, også kalt La Rossa fordi den pakkes inn i kirsebærblader og knyttes med rødt bånd. Rene skjære juleosten. Da jeg skrev om den for et par år siden skapte det rush hos Maschmanns på Skøyen. De hadde knapt solgt en eneste en, og dagen etter jeg skrev om den skulle alle ha den. Skal ikke overvurdere min egen betydning heller, men..
Hva er konklusjonen på dette da?
At du nok må til Alba eller traktene deromkring for å få tak i godsakene. Om La Rossa har vært i Norge siden 2016 vet jeg ikke. Men jeg har da inntrykk av at alle er i Piemonte med jevne mellomrom, så da har dere muligheten. Ellers har jeg funnet ut at normal pris på Caprino d’Alpe er €13, så €20 nå i oktober var definitivt markedstilpasset. Hvis du lurer på hvordan den smaker, så kan du se denne videoen: