Charcuteri og ost
Jeg synes at et stykke italiensk salami på en tykk skive Gruyère smaker veldig godt. Det kan godt være Parmigiano Reggiano også, men de har litt forskjellig smak disse to ostene så det samme blir det ikke. Heller en god variasjon. Morrpølse er slett ikke italiensk salami, eller salame om vi snakker i entall. Jeg vil nå selvsagt hevde at det er veldig Sunnmørsk selv om jeg registrerer at det tilvirkes lenger sør på kysten også. Da gjerne røkt, noe jeg ikke er så glad i med mindre det er laks og slike ting.
Det er ingen sunnmørsk tradisjon å røyke noe mat i grunnen, unntatt laksen da. Salte og tørke er vår greie. Morrpølse spiser vi enten den er fersk eller tørket. Kokemorr, svinemorr, fåremorr. Som pålegg og dampet. Jeg synest dampet fåremorr som i utgangspunktet er tørket er sinnsykt godt. Med poteter til, en øl og litt akevitt. Den blir nå litt hard når den først har vært tørket og så blir dampet, men det får så være. Mon tro for eksempel Husets i Mathallen har morrpølse fra Brudevoll? Det hadde vært noe for alle byens sunnmøringer. Eller Gutta? Fromagerie bruker å ha pinnekjøtt fra Johs. Jacobsen Kjøtt i Volda. Det er nesten.
Brudevoll og Undredal
Det var ikke det som var temaet i dag, men kombinasjonen Kvit Undredal og tørket morrpølse fra Brudevoll. I mangel av mer kontinentale smaker.
Og det gjør seg. Litt konsentrert fåresmak mot tilsvarende geitesmak om enn ikke fremtredende siden min ost ikke er lagret mer enn et par måneder. Nylagret med andre ord. Det er terminologien der i gården.
Rustikk mat
En fast pære skle inn fra siden og bidro med frisk syre i en ellers god og smakfull om enn litt tung kombinasjon. Det er veldig rustikk mat dette, ikke tvil om det. Så da hadde vel noe rustikk drikke vært på sin plass også. En vin med fylde; fra Barolo til Chateauneuf du Pape. Eller en god juleøl nå når vi straks er på de tider.