Benediktinermunkene på Selja kloster, lagde de ost?

I sommer besøkte jeg Selja kloster på øya Selja utenfor Selje i Stad kommune. Har selvsagt hørt om Sankta Sunniva, men har ikke hatt noe spesielt forhold til historien. Hun er altså Norges første helgen, eneste kvinnelige helgen og Norges skytshelgen. Nå handler disse sidene om ost, så jeg skal ikke dvele noe mer med historien rundt Sta Sunniva, men en kjapp introduksjon kan du lese her.

Det som slo meg da guiden fortalte om legenden og det senere klosterlivet var at her må de ha ystet. Engelske og irske benediktinermunker ystet og har vært viktig for irsk og britisk ostetradisjon, ja europeisk også. Noen vil hevde at franske Munster fra Alsace har sitt navn fra den irske regionen Munster. At det var benediktinermunker fra Irland som kom østover og grunnla klostre er alminnelig kjent. Selja kloster ble etablert på 1100-tallet av engelske benediktinermunker. Da undrer det meg at vi ikke har oster i Norge som har overlevd i den tradisjonen, det vil si rødkittoster. Det er veldig lite igjen som kan kaste lys over hvordan munkelivet på Selja kloster var. Reformasjonen satte en effektiv stopper for det. Alt som var der bortsett fra tårnet og det tyngste av steinmurene er borte, røvet rett og slett med overmaktens velsignelse. I nyere tid er en del av murene bygget opp igjen slik at vi får konturene av klosterstrukturen.

Selja og Selja kloster er fredet

..og hellig, for noen i hvert fall. Man trenger slett ikke være katolikk for å føle andakt når man går rundt blant tuftene som står igjen av Selja kloster. Det er noe med det. Så går det kanskje an å forestille seg hvordan livet var, forblåst, regnfullt men etter forholdene ganske frodig selv om det også er karrig. Som du kan se av bildet over ligger klosteret på vestsiden av øya, altså utsatt for vær og vind, men med en fin liten havn. Det gir kanskje den beste beskyttelse tross alt og at været ikke var den verste fienden. (Landtungen du ser til høyre i bildet er sørsiden av Stadlandet, altså må det være mot vest).

Selja kloster
Munster sies i utgangspunktet å være en irsk klosterost

Hva slags dyr hadde de?

Det vet vi lite om, men vi «vet» at da Sunniva og hennes følge bodde der lenge før klosteret ble grunnlagt, så var det sauer som beitet på øya. Så sauer er naturlig at de hadde, likeså geiter. Kyr, vanskelig å si, det måtte ha vært en bra logistikkutfordring å få dem ut, eller over havet for den saks skyld. Vet ikke. Kanskje de burde gjennomføre noen utgravninger for å se om det er beinrester noe sted? Det er det naturlig at det er. Høns hadde de i hvert fall fordi hønse- og kyllingkjøtt var lov å spise under fasten, noe jeg synes å ha lest at ost ikke var.

Tårnet er det eneste som er intakt på klosterruinene.

Hva ble ystet i Irland og England?

Hva ystet benediktinermunkene i Irland og England på den tid? Det vet vi heller ikke så mye om annet at det nok var rødkittoster. Det er mange som mener ar rødkittosten oppsto i Irland. Irland ble kristnet rundt 450 evt og grunnmuren i den irske kirken var klostrene. Ikke noe prangende anlegg som vi ser fra Frankrike, men veldig smålåtne, enkle steinbygninger à la Selja Kloster. Og mange av klostrene lå på små øyer ut mot Atlanterhavet slik som Selja Kloster. Det klosteret er også bygget opp over en periode på noen hundre år, så begynnelsen var veldig beskjeden.

Irske munker dro på misjonsreiser til Frankrike fra rundt 600 og etablerte både klostre og ystetradisjoner. Slik sett, når vi kommer til 1100-tallet så har de drevet med ysting i flere hundre år. Også i engelske klostre. Nettopp derfor er det naturlig å anta at ysting var en av «næringsveiene» på Selja. England har også en romersk ystetradisjon, men det er en annen historie, skjønt ikke helt.

Det er jo ikke unaturlig at vi har ystet her i landet tidligere enn 1100-tallet. bortenfor alle blåner var ikke Norge. Vikingene var på tur både hit og dit og har nok tatt med både ost og ystekunnskap hjem igjen. Ost var også næringsrik proviant. Det trenger derfor ikke være noe eksepsjonelt rundt klosteret på Selja når det gjelder ost. Det er mer hva slags ost og ystemetode. Vi hadde vår skyr som islendingene tok med seg og vi glemte, men det var en helt annen type ost. Hvor gamle Gamalost og Pultost er vet vi vel heller ikke så mye om, de er omtalt i Njåls saga og er oster som er påvirket av germansk ystetradisjon, det vil si syrefelte. Siden de britiske øyene, England og Wales, som nevnt var del av romerriket og ysting med løype er en romersk tradisjon, er det kanskje naturlig å tro at denne ystemåten kom tidligere dit og til Selja enn den kom til Europa nord for alpene. Kan de ha ystet rødkittoster med animalsk løype på Selja kloster, mens resten av Norge fremdeles ystet syrefelte oster eller surmelksoster om du vil – type pultost og gamalost. Skulle jeg gjerne ha visst.

Share your cheese knowledge

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Handlekurv
Rull til toppen