Da skriver vi 2025 og ingen vet vel helt sikkert hva som ligger foran oss. For egen del er jeg rimelig sikker på at det ikke blir like aktivt som året 2024, for det ble et veldig aktivt år. Først Berlin og Grüne Woche med Salgslaget. Har vært kritisk til hva Grüne Woche egentlig er og hvorfor Norge bruker så mange millioner på den messen år etter år. Jeg opplevde det som en reiselivsmesse samt salgsmesse for all mulig slags juggel. Vi ble servert en fantastisk lunsj på den norske standen og fikk en fin orientering. Så lurer jeg på om de turistene som velger Norge etter å ha besøkt den norsk standen finner igjen noe av den fantastiske maten når de kommer til Norge.
Mars brakte meg til Syd-Tyrol og Käsefestival sammen med Kompetansenettverket for lokalmatprodusenter. En liten men viktig festilval der vi hadde med brunost, gamalost og pultost som vi promoterte og solgte. Kokte mylse gjorde vi også. Den norske standen fikk masse oppmerksomhet og var på opptil flere italienske tv-kanaler. Og viktigst – de norske ostene fikk fantastisk mottakelse. Ny festival i mars 2026, så det er bare å forberede seg på å bli med.
I mai var det duket for rundtur med et kobbel ukrainske ystere som ville til Norge for å lære om ost generelt og ysting av brunost spesielt. De har et forhold til brunost og noen har kokt det som småskalaproduksjon i årevis. Nå ønsket de en mer formalisert innføring i prosessen. Jeg fikk gleden av å ta dem med rundt i Gudbrandsdalen før de ble overlevert til Aud Slettehaug og tatt med på vestlandstur som endte opp med brunostkurs i Aurland. Har også møtt noen av deltakerne i etterkant og smakt på brunostresultatene. Lovende.
I juni bar det tilbake til Italia og Roma med familien. Roma er fantastisk med mye god mat og mye å oppleve. Viktig å få med seg tips fra lokale og andre som kjenner byen, samt å bestille på forhånd – i hvert fall noen steder. Da unngår man turistfellene, og de er det mange av. Vi måtte også bade litt, så vi hadde noen dager i Lido di Ostria der ett av høydepunktene var å stå i kø for å handle sylfersk mozzarella.
August var måneden for to seterbesøk. Først kjekt besøk på Gurostølen i Hallingdal med gamalostkurs i regi av Kompetansenettverket i Vest og litt senere i måneden besøk på Braskerudsætra med mye god ost og ikke minst den gode samtalen. På sistnevnte sted ble jeg også introdusert til sur-prim.
September ble avsluttet med en ni-dagers tur til Georgia. Vi bodde en periode i Tbilisi i 1997 og har ikke vært tilbake siden. Det var på tide og hvilket gjensyn det ble. Fra kaukasusfjellene til rusletur i byen og se på bygården der vi bodde i sin tid. Alt det samme unntatt trærne utenfor som var nyplantet da vi bodde der og nå var blitt 27 år høyere. Gamle venner møtte vi også. Georgia har et fantastisk kjøkken og etter hvert fantastiske viner. På vinfronten har det skjedd mye positivt siden vi bodde der. Så må jeg innrømme at det er leit at den politiske retningen går feil vei – i strid med hva de yngre generasjonene vil ha. Partiet Georgisk drøm er ikke det, det er mer som et mareritt for folket og for landet. Vi var der noen uker før valget og da var alt stille og rolig. Ikke slik nå. Folket tar til gatene og noen roserevolusjon som sist tror jeg ikke det blir.
Oktober brakte meg til Spania og Jerez de la Frontera. Sherrybyen altså. Sherry blir av mange betraktet som gammeldags og noe bestemødrene drakk. Men sherry er så mye mer enn søt sør Bristol Cream på blå flaske tror jeg det var. Jeg anbefalte Amontillado til lagret Fanaost til en spanjol og han ble helt over seg av glede. Mye god vin og ditto mat ble det de tre dagene vi var der. Det er en reise verd. Husk at regionen er arnestedet for spansk tapas og Columella, han het Lucius Junius Moderatus Columella, var født i år 4 e.v.t. og døde rundt år 70. Han forfattet Romas mest kjente verk om landbruk. Veldig mange bind, hvorav ett omhandlet ysting og et annet vinmarkene i Jerez, blant annet hvordan de skulle ligge og beplantes.
Årets høydepunkt var vel likevel turen til Sør-Afrika. Alltid spennende å skulle arrangere en tur med åpen påmelding. Det koster jo litt å dra 12-13 dager så langt, men hvilken tur det ble. En god blanding av mat og vin, kultur, politikk og sosiale forhold, samt natur og flora. Det var godt å ha med to usedvanlig kompetente guider og turplanleggere med base i Cape Town. Det gjorde at vi kom steder og møtte folk vi aldri hadde kunnet få til på egen hånd. Og ostesmaking? Det ble det også. Ny tur i februar/mars 2026 – bare nevner det.
