Alpenzeller

Sveits

Nå tenker du kanskje at det gikk litt i surr med konsonantene? At rett nok er Sveits ganske så rikt på alper, men kanskje ikke så rikt. Jo, det er nok det. Du tenker selvsagt på Appenzeller. Det gjør jeg også.

Appenzeller og Alpenzeller

Nå har det seg slik at i Appenzellerfamilien er det faktisk en ost som heter Alpenzeller, fordi den naturlig nok er tilvirket oppe i fjellene. Noen setrer der som tilvirker den. Følgelig ikke spesielt tilgjengelig, men noen hjul har tydeligvis funnet veien til Norge og litt av det til mitt kjøkken. Godt er det.

Denne geografien

Appenzellerfamilen er en ost fra det østlige Sveits, kanskje til og med nordøstlige om det går an å si det. Det gjør det. Mot Østerrike og Bodensee. Det vil si; jeg tror sveitserne kaller den Konstanz-sjøen eller noe slikt. I fjellene rett sør for St Gallen, ligger Appenzell og der tilvirkes Appenzeller og Alpenzeller. Fint område for fjellturer og i steinbukkens rike. Ikke så veldig høye fjell her; Säntis er vel høyest med sine 2502 m.o.h. Så langt geografien. Appenzell er elles et eget kanton som trådte inn i forbundet i 1513.

Alpenzeller
Alpenzeller

Sølv og grønt er fargene

Appenzeller kommer i noen varianter; i hovedsak Classic, Surchoix og Extra. En økologisk (Classic) og en mager variant også. Sistnevnte er vel den minst interessante. Og så Alpenzeller.

Alpenzeller blir ikke, i motsetning til vanlig Appenzeller, vasket i en urtesaltlake. Det gir Appenzeller et krydderpreg som Alpenzeller ikke har. Den er derimot bare modnet og pleiet i fjellene. Mitt eksemplar i syv måneder, men ikke nødvendigvis så lenge. Minimum er 10 uker.

Alle disse ostene skilles med forskjellig farge på etiketten. Så for Alpenzellers vedkommende er fargene sølv og grønt i kombinasjon.

Alpenzeller er halvfast ost uten hull. De kan rett nok forekomme, men små og bare i liten grad. Mild og fin med litt søtlig nøttesmak som vi gjerne opplever med disse fjellostene etter en tids modning. Upasteurisert kumelk. Blekgul og delikat ostemasse og tørr, hard og lys beige skorpe som du skjærer bort.

Anvendelse

Du trenger ikke så mye. Osten er god nok i seg selv. Men litt landbrød, en pære (det er favorittfrukten min) og noe godt i glasset holder.

Å drikke til

Som for de fleste fjelloster så foretrekker jeg hvitvin med litt kropp. Men det er mulig å drikke rødvin også, dog synes jeg den skal være på den lette og fruktige siden. Er du i Sveits så er det naturlig å drikke lokalt.
Drakk ellers Bøyla Blond Ale fra Ægir i går. Hvis du vil ha øl til osten, mener jeg.

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.