Vi har vel alle opplevd det. Den fantastike flasken med vin som smakte så vidunderlig på en fortausrestaurant i «Syden» hvornå det enn er, men som falt helt gjennom da du kom hjem.
Skal ikke si at jeg har det akkurat slik med Sulguni, en ost fra Georgia som jeg har mange gode minner fra, der. Dvs i Tbilisi. Har spist masse av den der i byen, har også spist den ute på landsbygda og oppe i Kaukasusfjellene, da kunne den ha en tendens til å smake hakket for fjøsete etter min smak da. Tror nok jeg tolererer ganske mye mer fjøs i dag.
Så er det slik at vi husker denne osten som ganske fuktig, masse små hull som det piplet vann ut fra hver gang vi trykket litt på den. De vi har smakt her hjemme har vært mye tørrere. Altså ikke helt det samme. Det skal bli spennende å komme tilbake en gang og få kjøpe Sulguni på egen hånd akkurat slik som den var, tror jeg da.
Så var det brødet. Fint, tynt og ferskt. Alltid varmt. Som skapt for litt god ost, og tenker jeg litt ordentlig god spekeskinke. Du skal ikke se bort fra at den dagen vi drar tilbake så tar vi med litt godt modnet Emmental eller Seterost fra Brimi for å teste hvordan brødet smaker til disse to ostene. Samt litt Iberico-skinke. Bare for å teste selvsagt.
Når det er sagt, det hører med til de absolutte sjeldenheter at jeg tar med matvarer hjemmfra når jeg skal på tur. Det er jo en av grunnene til at jeg drar, for å oppleve det lokale.