Det var siste helgen i skoleferien og familien Aursnes turet nordover Hallingdalen på vei til Rueslåtten Ysteri i Hol. Imidlertid startet det mye tidligere; på ettervinteren en gang. Jeg ble enig med Jarle Rueslåtten om besøk på setra for å få et innblikk i ysting. Måtte imidlertid komme kjapt tilbake med beskjed om at vi nok blir flere. Hele familien ville til seters for å yste. Og velkomne var vi.
Nå ble det ikke noen helgetur på stølen for å yste slik sett; familien Rueslåtten installerte oss i stedet hjemme på gården på Hagafoss i Hol. Det var sporty gjort. Her ramlet en helt ukjent familie inn på gården og inn i stua. Det var dessuten der ysteriet lå.
En gjennomsnittlig norsk bondegård
Lørdagen startet naturlig nok med frokost og omvisning på gården, som er en helt normal norsk fjellgard, med litt tilleggsjord fra nabogårdene. Det er 16 melkekyr på gården, noen kalver samt griser som lever godt på myse fra ystingen. Jarle er fra Sauda og Rakel fra Karmøy, så dette er en gård i Jarle sin slekt som de har overtatt og gjort til sitt levebrød. Derav tilleggsjord og ysteri som har kommet til etter at de overtok, for å øke mulighetene for et godt levebrød.
Lørdag og ut på tur
Kyrne var på fjellet, Geitevasstølen, sammen med noen andre kyr fra en gård som kunne tenke seg å slippe dyrestellet over sommeren. Dit måtte vi for å hente melken til gards for søndagens planlagte ysting. Og en flott tur ble det, fikk til og med stoppet på Fagerdalen stølskafe og smakt Kokost på veien. Geitevasstølen er en støl de leier, og det samme gjør de med budøren som det muligens heter. Langt fra naboen og lite besøk, så der skal du trives i ditt eget selskap. En hyggelig ungdom som ellers i livet studerer matematikk på Universitet i Oslo.
Melking på stølen
Naturlig nok nok var det kveldsmelkingen vi overvar, så det ble sent før vi var tilbake på gården med 650 liter stølsmelk for neste dags ysting. Melken ble umiddelbart pumpet over i ystekaret om kvelden og satt til syrning over natten.
Tidlig opp og sent i seng
Ingen spøk å være bonde, tidlig opp neste morgen for å starte ystingen. Rueslåtten ysteri yster av upasteurisert melk, så slik sett var det modig å slippe en hel bøling av noen læresveiner inn i det aller helligste. Ysteriet er nytt og moderne, men noen hjelpemidler til tross, mye håndverk og lidenskap må til for at det skal bli god ost.
Ysting av Store-Velten
På dagsorden sto Store-Velten. 650 liter rå melk og fire oster. En kan jo bli motløs av mindre. Så mye melk og så få oster. Nå veier rett nok Store-Velten ca 20 kilo hver seg, så man får jo litt respekt for disse små ysteriene i Sveits som tilvirker Emmentaler på over 100 kile stykket. 20 til 25 kilo er ikke mer enn at det går an å håndtere uten hjelpemidler. Men tungt er det jo, samtidig som en viss forsiktighet og nøyaktighet må utøves. Vi kom i mål vi, fire oster som fremdeles ligger og godgjør seg på granplank i modningsrommet på gården, og skal få gjøre det til sommeren 2016.
Vasking og atter vasking
Halve ystingen er vasking og skuring. Slik er det å yste. Det gjorde de på stølene i gamle dager; med trekjørel og koking av einerloge tok de vare på hygienen den gangen. Mellom ystingene og mellom sesongene. Mer moderne metoder nå, men uansett, grundig vask er halve jobben.
To entusiaster
Stikk innom
Er du på tur til Geilo, Ustaoset eller over fjellet i retning Aurland, så stikk innom gårdsbutikken for litt god ost. Flest halvfaste, men både Kubbe og Chev-Kubbe på den myke siden, samt muligens en ny hvitmuggost. Du tar av ved Hagafoss kirke og kjører noen hundre meter opp den svingete gårdsveien. Det står ikke akkurat skilt på kirkeveggen, men i hvert fall ved siden av.
Den har jo en åpningstid denne butikken, men kommer du en rimelig tid på døgnet og de er hjemme, så får du saktens kjøpt ost.