Det startet vel i går med at Fromagerie la ut på Facebook-sidene sine at de hadde fantastisk Auzanne Cendrée fra Mons. God fredag!
Så var det bare å innrømme at det var en Chèvre jeg ikke hadde smakt. Eller hadde jeg det? Rett nok er jeg opptatt av ost, men det kan jo hende at jeg ikke husker alle jeg har vært innom. Men navnet var for spesielt, jeg ville husket det.
AOC dilemmaet
Da er det jo slik blitt her i verden at dette må vi finne ut av «instantly», så vi googler. Ikke for å bli alt for bibelsk, men «leita så skal du finna, banka på….osv» lærte jeg da jeg var liten. Du kan se på nynorsken at det er en stund siden. Det gikk troll i ord gitt. For jeg fant. Jeg fant en artikkel av en britisk kvinne som heter Anne Hastings og skriver bloggen The Cheese Making Years. Der var det en ganske så interessant artikkel som heter The AOC dilemma.
Auzanne Cendrée
Så denne Chèvren som tidligere var en Valençay, kommer fra riktig område, er nå en Auzanne Cendrée. Fordi Mons overtar den for tidlig i forhold til AOC-reglene.
Det er noen andre Loire-oster Mons har gjort det samme med; Selles sur Cher er blitt til Selles sur Couffy, Pouligny St Pierre til Pouligny og Sainte-Maure de Touraine til Sainte-Maure de la Dragonniere. Så eneste forskjellen er altså at de er modnet av Mons. Da er vi ved kjernen av dette dilemmaet. Mons ønsker å medvirke til at gode oster blir bedre. Måten de bidrar på foruten sin ostekunnskap er optimale modningsforhold. Det setter AOC-reglene, eller DOP om du vil, en effektiv stopper for. Spørsmålet blir om det er til det beste for både bønder, ostekvalitet og oss forbrukere.
Nå er det ikke slik at jeg vil AOC/DOP-reglene til livs, men hvis du leser artikkelen så vil du se at beskyttelse også kan være en hemsko. At reglene i enkelte tilfeller er for rigide.
Det står igjen å smake disse to ostene, det skal jeg komme tilbake til.
Du kan for øvrig gjøre din egen smakstest, flere av variantene er tilgjengelig i Norge, både med og uten opprinnelsesbeskyttelse.