Rettere sagt i en vinterkledd Solvang kolonihage; men det er jo uansett på Nordberg. Der samlet det seg lørdag ettermiddag og kveld noen ekte osteconnoisseurer til hedonistisk inntak av raclette og tilhørende spekemat fra Ask Gård og dertil passende drikkelige herligheter. Det jo litt styr med slikt som raclette; krever utstyr og jeg har ikke raclettejern, ikke slik rund bordtype med skåler under heller. Har faktisk unngått den, kanskje litt harry, trenden. Tror det er noen år siden den var på topp. I går hadde vi ordentlig maskineri, bare så det er sagt. Og en ting til; smeltet ost er vanvittig godt.
Raclette – sveitsisk
Raclette er i hovedsak sveitsermat. Det betyr ikke at de ikke spiser Raclette over grensen både til Italia og Frankrike, for det gjør de. Som med så mye annet er det noen regler. Du trenger ost selvsagt, gjerne Raclettost, vi hadde sogar en Alpage, dvs. en som var ystet på en seter, minimum 1 500 meter over havet. Så skal det være kokte poteter. I vårt tilfelle; Fjellmandel. Og ikke å forglemme pickles. Sølvløk på godt norsk, samt Cornichons, altå sånne små, hele sylteagurker. Det er det du trenger. I tillegg er det mange som bruker spekemat av forskjellig slag. Det gjorde vi også. Spekepølse, skinker, tror endatil vi hadde et røkt lammelår. Blir full middag av slikt. Drikken var like variert som deltakerne og jeg tror vi var 12 stykker inne i denne lille hytten. Ikke det at selskapet gikk fullstendig over styr, men jeg telte ikke. Jeg kjente to, var på nikk med to andre, mens resten var rett og slett ukjente for meg.
Veldig sosialt
Det blir jo unektelig bra stemning rundt bordet med så mye god mat. Hver og en skrapte sin egen ost etter hvert som det var klart. Viktig også å få med skorpe, for der sitter mye god smak. Og det er jo det vi er på jakt etter. Har du et av disse raclettjernene med skuffer under så må du la skorpen sitte på osteskivene. Det gir en helt annen smaksopplevelse. Så kan det jo fort bli litt mye ost, og den kan legge seg som klump i magen. Det er ikke noe ukjent fenomen, men det går over.
Å drikke til
Her er det hvitvin som gjelder. Slik er tradisjonen. Noen tar vel også en kirsch for å hjelpe på fordøyelsen, bare overtro selvsagt. Kirsch er ellers helst forbundet med ostefondue, der det skal litt både i fonduen og glasset.