Tenkte jeg skulle kjøpe noen norske oster, men det var dårlig utvalg. eller kanskje det ikke stemte med hva jeg hadde forestilt meg. Kanskje heller det. Jeg endte opp med en Chèvre frais, altså helt fersk geitost. Fra Loire. Berry-provinsen. Ca. midt mellom Bourges og Tours det, om du er på de trakter. Og et område hvor det tilvirkes veldig mye god Chèvre generelt.
Det var da mine øyne falt på en enslig, kritthvit ost i en rund plastboks. Så da ble det den.
Cornilly. Må innrømme at den hadde jeg aldri hørt om før. At det stadig dukker opp nye og ukjente oster sier litt om mangfoldet innen denne kategorien. Og selvsagt er det litt vei igjen før jeg har full kontroll, om det noensinne er et mål. Ingen overraskelser, ingen ting å strebe etter? Kjedelig tror jeg.
Vel, dette er en ost for deg som liker ferske friske saker. Og frisk i denne sammenheng har som så ofte ellers med syre å gjøre. For det er lite annet i en så fersk ost. Synes du ikke noe om syrefriske oster (det uttrykket stjal jeg akkurat fra vinens verden) skal du la denne være i fred. den er forholdsvis spinkel, her finner du ikke lag på lag med smak som velter opp i munnen. Denne bare smelter på tungen og gir deg en fin og syrlig smak.
Som ferskoster flest så har den ikke skorpe, er ganske myk selv om den er litt smuldrete. En ost du godt kan piske opp og bruke i ostekake eller lignende.
Å drikke til
Chèvre frais er jo også en chèvre, men for meg fungerer det ikke med en Sancerre eller annen Sauvignon blanc fra Loire til denne. Jeg vil ha noe som gir motvekt til syrligheten, og da velger jeg å dra i retning Tours. Til Vouvray. Den lages på Chenin blanc-druen som gir en fin sødme til vinen.