Ost

Crottin de Chavignol fried in bacon fat

Bought a little cheese yesterday. Nothing much, a piece of Brillat-Savarin and a chèvre that we shared between us last night. The Brilliat-Savarin was on my daughter’s demand; excellent as always. On of few pasteurized cheeses I really enjoy. The Chèvre, slightly dry as expected and finely balanced. For breakfast this morning I had it; Crottin de Chavignol fried in bacon fat. What a pleasant surprise. Chèvre is a very friendly cheese to put in the oven, on the grill or as I did, fried in bacon fat in a frying pan. You really should try it.

A twist for the better?

Just as you know, I did not eat it with the bacon, not need for that 🙂 Warm Chèvre expresses quite other flavors than served natural. Of course, the fat added a pleasant note to the cheese. For the better. Not saying the cheese needs it, Crottin de Chavignol is excellent as it is. But every now and then a twist is for the better.

On toast

Have it on a toast, you can of course fry the slice of bread in the same fat as the cheese, but it might be a bit hefty. So perhaps better to just put the bread in the toaster, or on the grill.

To drink

With this there is nothing better than a good cup of tea. Assam with a touch of milk. At least if you have the little treat for breakfast. Otherwise a good Sancerre will do. Crottin de Chavignol and Sancerre are from the same area, so that usually works.

,

Crottin de Chavignol fried in bacon fat Read Post »

Chèvre frais

Tenkte jeg skulle kjøpe noen norske oster, men det var dårlig utvalg. eller kanskje det ikke stemte med hva jeg hadde forestilt meg. Kanskje heller det. Jeg endte opp med en Chèvre frais, altså helt fersk geitost. Fra Loire. Berry-provinsen. Ca. midt mellom Bourges og Tours det, om du er på de trakter. Og et område hvor det tilvirkes veldig mye god Chèvre generelt.

Det var da mine øyne falt på en enslig, kritthvit ost i en rund plastboks. Så da ble det den.

Cornilly. Må innrømme at den hadde jeg aldri hørt om før. At det stadig dukker opp nye og ukjente oster sier litt om mangfoldet innen denne kategorien. Og selvsagt er det litt vei igjen før jeg har full kontroll, om det noensinne er et mål. Ingen overraskelser, ingen ting å strebe etter? Kjedelig tror jeg.

Cornilly frais fra Berry-provinsen i Loire.
Cornilly frais fra Berry-provinsen i Loire.

Vel, dette er en ost for deg som liker ferske friske saker. Og frisk i denne sammenheng har som så ofte ellers med syre å gjøre. For det er lite annet i en så fersk ost. Synes du ikke noe om syrefriske oster (det uttrykket stjal jeg akkurat fra vinens verden) skal du la denne være i fred. den er forholdsvis spinkel, her finner du ikke lag på lag med smak som velter opp i munnen. Denne bare smelter på tungen og gir deg en fin og syrlig smak.

Som ferskoster flest så har den ikke skorpe, er ganske myk selv om den er litt smuldrete. En ost du godt kan piske opp og bruke i ostekake eller lignende.

Ã… drikke til

Chèvre frais er jo også en chèvre, men for meg fungerer det ikke med en Sancerre eller annen Sauvignon blanc fra Loire til denne. Jeg vil ha noe som gir motvekt til syrligheten, og da velger jeg å dra i retning Tours. Til Vouvray. Den lages på Chenin blanc-druen som gir en fin sødme til vinen.

,

Chèvre frais Read Post »

Devon Blue

Ja så var det altså Vinforeningens sommerfest denne helgen. I år på Hvaler. Vakkert i fineværet. Hyggelig også, men det er det jo alltid. Maten raffinert enkel og utmeket tilberedt av egne krefter. Flotte og veltilpassede viner i raust utmålte mengder.

Men det var kaldt, så vi måtte trekke innomhus etter hvert. Det er litt nederlag noen dager før St. Hans, men slik er det i Norge.

Blindsmaking

Det som imidlertid ligger denne blogger på hjertet er at Foreningen skulle teste mine ostekunnskaper og sørge for å servere noe jeg ikke hadde smakt før. Det greide de jo, nesten, godt hjulpet av ostemannen hos Maschmanns.

Sveits

Det var en sveitsisk, jeg tippet pÃ¥ Gruyère, noe de sa det ikke var, men i grunnen var det det. Marechal er en Gruyère-type. Ble «oppfunnet» i 1992 av Jean-Michel Rapin fra Granges-Marnand i Broye, i kantonen Vaud. Ble da skapt for Ã¥ være et alternativ til Gruyère. Fantastisk god ost for øvrig.

Cave Marechal. Foto: Michael Mathier.
Cave Marechal. Foto: Michael Mathier.

Taleggio av bøffelmelk

En Taleggio av visstnok bøffelmelk slet jeg med. Ikke hørt om en gang. Taleggio di capra og Stracchino di capra, ja, men altså ikke av bøffelmelk. Jeg er ikke spesielt god på italienske oster, så det var ikke så rart at den ikke satt. Den var slik sett ikke så interessant heller. Det hørtes kanskje litt furtent ut, men det var en ost uten personlighet.

Devon blue

Nå måtte det to pasteuriserte oster for å sette meg fast. For den siste osten var en Devon blue. Da jeg kom fram til England burde jeg ha tenkt på Ticklemore cheese i Totnes, Devon. Totnes har sin Sea Trout Inn, et fantastisk vertshus jeg har gode ungdomsminner fra. Jeg har dessuten vært i kontakt med ysteriet angående en annen blåmuggost de har, av sauemelk. Slik sett burde jeg i hvert fall kunnet huske på å slenge ut Devon. Så god kontroll har jeg tydeligvis ikke, bare å innrømme det. Devon blue er en sommerost synes jeg, lett og litt søtlig med typiske smørtoner i smaken. Lett å like. Moderate mengder blåmuggårer også.

Hva ellers?

En veldig morsom øvelse synes jeg. Godt Ã¥ bli satt litt pÃ¥ prøve. Ikke noe lett Ã¥ blindsmake vin, ikke noe lett Ã¥ blindsmake ost heller, skal jeg si dere. NÃ¥ skal det ogsÃ¥ nevnes at det ble servert l’Ami du Chambertin, pasteurisert den ogsÃ¥, samt den fantastiske lille chèvren Mistralou fra Provence. Alt i alt et kobbel veldig gode oster.

Hva drakk vi så til dette?

Tja, vanskelig å si. Litt av hvert må vel svaret bli på det.

Mistralou
Mistralou




, ,

Devon Blue Read Post »

Små og litt hissige oster

Den ser litt verre ut enn den smaker, Tarentais. En liten geitost fra Savoie, som vel kan defineres som en av de små og litt hissige oster. Og den er absolutt blant de mer markante; noen vil nok også si sære Chèvre. Fra Tarentais-dalen i Savoie, altså helt øst i Frankrike. Rå geitemelk selvsagt.

Skinnet bedrar

Den ser jo fantastisk flott ut, hvis du har sansen for fargerike skorper, men til Chèvre å være så forstår jeg godt at bare utseendet kan skremme vannet av noen og en hver. Men skinnet bedrar litt. Skjærer du bort skorpen så er den markant, men på ingen måte en ost som får hårene til å reise seg på hodet.

Små og litt hissige oster
Små og litt hissige oster

Ulikt de fleste andre Chèvre modnes den opp til seks uker, og det kan selvsagt merkes. Noen ganger skal ost bare være godt og harmonisk, andre gange skal det være markant men i balanse, mens enda andre ganger skal det bite litt. Det er disse forskjellene som gjør ost så fascinerende. Bare for å ha sagt det, ost skal alltid være i balanse, selv om den er skarp.

Camembert Gaslonde

Den andre jeg hadde i kategorien små og litt hissige oster var slik sett ikke liten, men som vanlig kommer det an på perspektivet. Sammenlignet med Tarentais er den stor, men opp mot en skikkelig sveitsisk alpeost er den bare en mygg.
Det er en Camembert, laget på rå melk selvsagt. Camembert Gaslonde. Fra Normandie som Camembert skal være. Den holdt på å gå bortover bordet av seg selv, og det uten at den hadde ligget ute i romtemperatur så lenge. Jeg tenker det er et godt tegn. Osten har sine egen meninger og vet hva den vil. Kan like det. Veldig markant i smaken den også. Kan selvsagt være fordi den er godt moden.
Synes du en ost blir for hissig, kan du runde den av med litt fikensyltetøy for eksempel, eller daddelsirup. Noe søtt altså.

Ã… drikke til

Drikk lokalt, jeg foreslår Savoie Chignin til Tarentais. Til Camemberten går det med både tørr sider og Calvados. Når det er sagt, så drakk jeg portugisisk til begge. Med stort velbehag. Americo Reserva Encruzado 2013.

,

Små og litt hissige oster Read Post »

Skroll til toppen